Det har blitt mye uro i den muslimske verden etter at Muhammed-filmen ble vist på YouTube. Jeg antar at de fleste som har gjort opprør, ikke har sett filmen; like lite som de har sett Muhammed-tegningene da uroen den gangen var på det mest intense.
Det er åpenbart at opprøret i den muslimske verden har sin grunn i helt andre verdier enn hva vi her i vesten har bygget samfunnet på. For oss er det uforståelig at enkeltpersoner kan sette en hel verden i brann slik vi nå har sett. Imamene har tydeligvis hatt en betydelig rolle for å hisse opp til opprør.
Det synes at dersom levevilkårene lider under stor sosial uro, kan det føre til at en liten gnist starter en storbrann.
Det har jo skjedd før i historien. Skuddet i Sarajevo førte til den første verdenskrig. Et annet eksempel på at en hendelse med en enkeltperson fikk fatale konsekvenser, er opptakten til krystallnatten i Tyskland. Ernst vom Rath som var ansatt ved den tyske ambassaden Paris, ble drept av jøden Herchel Grynzpan 7. november 1938. I løpet av krystallnatten 9. til 10. november 1938 ble 200 jøder slått i hjel, 267 synagoger brent og over 7500 butikker vandalisert. Dette ble opptakten til jødeforfølgelsen i Tyskland.
Faren for at dette skjer i samfunn som er demokratiske og sosialt stabile, er minimale. Men i ustabile, fattige og uskolerte land, basert på muslims hatkultur, har slike opptøyer lett for å få grobunn. Det fører neppe til at forholdet mellom muslimske land og Vesten blir bedre. Muslimske miljøer må også selv ta et ansvar for ikke å kanalisere sin sosiale uro til uskyldige tredjeparter.