PISA-unders\u00f8kelsen viser at det st\u00e5r d\u00e5rlig til med norsk skole, s\u00e6rlig i matematikk og naturfag. Vi som jobber i norsk skole skj\u00f8nner godt at det blir slik. Det skyldes p\u00e5 l\u00e6rerne, at de ikke er godt nok utdannet i matematikk i grunnskolen. Men ansvaret ligger like gjerne p\u00e5 politikerne som vedtar skolereformene. Der snakkes det til stadighet om ny pedagogikk som skal gj\u00f8re undervisningen mer morsom og variert. Alt skal legges tilrette for lystprinsippet. Det skal skal skapes interesse og lyst for fagene. Ingen snakker om plikt. Det er bannlyst. Det er ogs\u00e5 bannlyst \u00e5 pugge. Det er det mange titalls \u00e5r siden det var tema i norsk skole. N\u00e5 skal det legges tilrette for kreativitet og skapende virksomhet, ogs\u00e5 i matematikkfaget. Ingen skal pugge noe som helst. Ikke den lille multiplikasjonstabellen. Ikke formler for areal og volum heller. Ingen ting!<\/p>\n
Faktum er n\u00e5 likevel at samfunnet v\u00e5rt baserer seg mest p\u00e5 de faste rutinene, som drives av pliktoppfyllende samfunnsst\u00f8tter. Denne plikttroskapen har de neppe f\u00e5tt fra skoleverket. Der er det godt milj\u00f8 og lystbetonte aktiviteter som har hovedplassen. Det er et f\u00e5tall av de som er ansatt i ulike jobber omkring som drar nytte av skapende, innovative egenskaper. De ogs\u00e5 finnes nok der ute, og takk for det, men de utgj\u00f8r ikke flertallet av arbeidstakerne. Likevel er skoleverket rettet mot nettopp for disse kreative, skapende menneskene. Det er kun de som regnes som gangs mennesker i skolesammenheng.<\/p>\n
Skoleverket m\u00e5 skifte retning og ogs\u00e5 fokusere p\u00e5 pliktmenneskene. Dem trenger vi flest av. Egenskaper som pugging av gloser i spr\u00e5k, pugging av multiplikasjonstabellen og formler i matematikk gjort ut fra plikttroskap er vel s\u00e5 viktig som kreative, skapende aktiviteter i skoleverket, kanskje spesielt i fag som matematikk og naturfag.<\/p>\n
Det m\u00e5 ikke bli slik som Venstres Trine Skei Grande sier. Hun sier at vi m\u00e5 heller tr\u00f8ste oss med at vi kan v\u00e6re flinke i andre fag enn matematikk og naturfag. Dermed kan vi heller skryte av at vi er dumme i disse fagene. Fokus med \u2018Trivsel i skolen\u2019 har f\u00e5tt en bismak. Bare man er oppbevart der, er alle happy..<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
PISA-unders\u00f8kelsen viser at det st\u00e5r d\u00e5rlig til med norsk skole, s\u00e6rlig i matematikk og naturfag. Vi som jobber i norsk skole skj\u00f8nner godt at det blir slik. Det skyldes p\u00e5 l\u00e6rerne, at de ikke er godt nok utdannet i matematikk … Les videre