{"id":1240,"date":"2021-10-25T19:29:12","date_gmt":"2021-10-25T17:29:12","guid":{"rendered":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/?p=1240"},"modified":"2021-10-26T23:32:36","modified_gmt":"2021-10-26T21:32:36","slug":"jordklodens-fodsel","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/?p=1240","title":{"rendered":"Jordklodens f\u00f8dsel"},"content":{"rendered":"

Transcript\u00a0 fra et program som ble sendt p\u00e5 Discovery Channel:<\/em><\/p>\n

I det enorme kosmos vet vi bare om ett sted der mennesker kan overleve. Det virker som om Jorda ble skapt for oss. Den gir oss vann til \u00e5 drikke, mat til \u00e5 spise og luft til \u00e5 puste.\u00a0 Det er v\u00e5rt eneste hjem, og vi er helt avhengige av den.\u00a0 Men for fem milliarder \u00e5r siden eksisterte den ikke.\u00a0 Der Jorda n\u00e5 er, i utkanten av galaksen Melkeveien, var det bare en stor sky av gasser og st\u00f8v. Dette er den utrolige historien om hva som gjorde den st\u00f8vskya til planeten v\u00e5r<\/em><\/strong>.<\/p>\n

Sky av st\u00f8v<\/strong><\/p>\n

En som vet hva som skal til for \u00e5 bygge en planet, er Tom Fleming. Med teleskoper som disse p\u00e5 Kitt Peak i Arizona har astronomer funnet ut hvordan Jorda ble til.\u00a0 Alt begynner med en stor sky som best\u00e5r av gass og st\u00f8v. Sm\u00e5 partikler med skitt og sandkorn (Dr. Tom Fleming, University of Arizona) Vitenskapen kaller slike omr\u00e5der med st\u00f8v og gass for molekylskyer. Men de er ikke som de skyene vi kan se p\u00e5 Jorda. Molekyskyene er enorme. De strekker seg flere hundre lys\u00e5r.\u00a0 Fra slike skyer, fotografert av Hubble-teleskopet, ble Jorda dannet.\u00a0 Skyene best\u00e5r av masse fra hundrevis av d\u00f8de stjerner. De store molekylskyene hadde en liten rotasjon. Da den krympet, begynte den \u00e5 rotere fortere. Energien fra stoffet som kom til fra rommet, gjorde kjernen varmere.\u00a0 Denne roterende kulen ble til v\u00e5r egen sol.\u00a0 Resten av skya roterte s\u00e5 fort at den ble en skive av st\u00f8v og gass.\u00a0 Dette var livets vugge. Materialet som skulle danne Jorda og planetene. Til ganske nylig var det et mysterium hva som gjorde st\u00f8vet til en planet.\u00a0 Men i mai 2003 f\u00f8rte et morsomt eksperiment om bord i den internasjonale romstasjonen til en stor oppdagelse. Don Pettit ville se hvordan vektl\u00f8shet virket p\u00e5 ulike stoff.\u00a0 I en rekke enkle eksperimenter filmet han bobler.\u00a0 Brusetabletter Virvler av farget vann. S\u00e5 fylte han en plastpose med salt. Det siste eksperimentet ble en \u00e5penbaring.\u00a0 Men Pettit skj\u00f8nte ikke betydningen.\u00a0 Han som fant ut hva det betydde, var astronauten Stanley Love.\u00a0 Don liker \u00e5 s\u00f8le. Ett av p\u00e5funnene var \u00e5 legge ting i plastposer.\u00a0 (Dr. Stanley Love, Nasa) Ting som sukker og salt og pulverkaffe. Han bl\u00e5ste opp posen og ristet den for \u00e5 se hva som skjedde. De sm\u00e5 partiklene dannet klumper, som hybelkaniner.\u00a0 Da han s\u00e5 en video av eksperimentet, skj\u00f8nte Love at dette var viktig.\u00a0 Don tok filmen og viste den. Alle stoffene i ulike poser.\u00a0 Ja, det var kult, sa jeg.\u00a0 Du har l\u00f8st et gammelt problem om hvordan planeter dannes.\u00a0 I vektl\u00f8shet oppf\u00f8rte krystallene seg annerledes enn p\u00e5 Jorda. Love skj\u00f8nte hva som fikk dem til \u00e5 klumpe seg. N\u00e5r to materier gnis mot hverandre, flytter elektroner seg mellom dem.\u00a0 Dette skjer n\u00e5r du gnir en ballong mot h\u00e5ret.\u00a0 N\u00e5r du f\u00e5r st\u00f8v eller hva som helst i vektl\u00f8shet og rister og lar det st\u00f8tet sammen, f\u00e5r det en elektrisk ladning.\u00a0 Det klumper seg umiddelbart.\u00a0 Du kan skille det ved \u00e5 riste p\u00e5 posen. Etterp\u00e5 klumper det seg igjen.\u00a0\u00a0 I de f\u00f8rste sekundene av sitt liv kan Jorda ha sett ut som dette.\u00a0 Vitenskapsfolk tror at dette skjedde for 4.5 milliarder \u00e5r siden. For \u00e5 f\u00f8lge utviklingen av kloden skal vi representere tiden som g\u00e5r fra dannelsen til n\u00e5tida, som tolv timer p\u00e5 en klokke.\u00a0 Klokka tolv begynner klokka \u00e5 tikke.\u00a0 Jordas utvikling mot \u00e5 bli en planet der liv kan eksistere, har begynt.<\/p>\n

Det f\u00f8rste skrittet tok ikke lang tid.\u00a0 N\u00e5r klumpene hadde blitt til objekter p\u00e5 800 meter i diameter, var massen stor nok til \u00e5 tiltrekke seg material fra skiven rundt dem. Som enorme st\u00f8vsugere kretset de rundt sola og sugde opp materie til det ikke var mer igjen, I det indre solsystemet vokste klumpene til ca 20 planeter.\u00a0 Denne prosessen tok 3 millioner \u00e5r. Mindre enn 30 sekunder p\u00e5 klokka.<\/p>\n

M\u00e5nen dannes etter kjempekollisjon med annen planet<\/strong><\/p>\n

Neste stadium i Jordas utvikling var sv\u00e6rt voldsomt.\u00a0 Mens de 20 planetene gikk i bane rundt sola, p\u00e5virket tyngdekraften deres hverandre, og de begynte \u00e5 kollidere I hver kollisjon ble to planeter sl\u00e5tt sammen. Kollisjonene reduserte de indre solsystemet til noen f\u00e5 planeter. Inkludert Venus, Merkur, Mars og Jorda.\u00a0 Astronomene tror at dette tok 30 millioner \u00e5r.\u00a0 Det har n\u00e5 g\u00e5tt fem minutter. Men hvordan var Jorda n\u00e5? Hva hadde skjedd hvis et menneske havnet her?\u00a0 Energien fra planetkollisjonene gjorde Jorda ufattelig varm.\u00a0 Rundt 4700 grader celsius, fem ganger temperaturen i en kremasjonsovn. Et menneske hadde forsvunnet i en sky av damp og aske. Da planeten kj\u00f8lte seg ned, truet en annen fare. En storm med ladde partikler n\u00e6rmer seg den unge kloden. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Den er s\u00e5 intens at den kan gj\u00f8re slutt p\u00e5 alle sjanser for liv.<\/p>\n

Solstormer<\/strong><\/p>\n

For 4,3 milliarder \u00e5r siden kollapset en st\u00f8vsky og dannet v\u00e5rt solsystem. Sola, planetene og jorda. Da Jorda begynte \u00e5 kj\u00f8le seg ned, stod den ovenfor en stor trussel.\u00a0 En orkan med d\u00f8delige partikler fra Sola.\u00a0 Boulder i Colorado. Ved romsentret f\u00f8lger man stormene p\u00e5 Sola. Det er det mest ekstreme v\u00e6ret du vil se. En lett bris der er 320 km\/s.\u00a0 Og en lav temperatur er 4400 grader. De m\u00e5 overv\u00e5ke d\u00f8gnet rundt, for en storm p\u00e5 Sola p\u00e5virker oss p\u00e5 Jorda.\u00a0 Romforsker Rodney Vierreck vet hvor farlig Sola kan v\u00e6re. Sola er en enorm eksplosjon. Fra den eksplosjonen slippes det ut ladde partikler (Dr, Rodney Viereck, Space Environment Center)\u00a0 Disse partiklene utgj\u00f8r solvinden. De beveger seg mot Jorda med en fart p\u00e5 1\u00a0600\u00a0000 km\/t. Hvis solvinden blir for sterk, kan den v\u00e6re d\u00f8delig.\u00a0 Vi ser p\u00e5 Sola, og n\u00e5r vi ser noe som kan f\u00e5 virking her p\u00e5 Jorda, s\u00e5 advarer vi astronauter og flyselskaper om det som skal skje.\u00a0 De ladde partiklene i solvinden kan ta livet av levende celler.\u00a0 En intens solstorm kan drepe en astronaut ute i rommet.\u00a0 Men solvinden kan ogs\u00e5 ha en fatal virkning p\u00e5 planeter.\u00a0 Jorda er omgitt av en atmosf\u00e6re, et tynt lag med gasser som beskytter planeten mot de ekstreme temperaturene i rommet.\u00a0 N\u00e5r de ladde partiklene treffer atmosf\u00e6ren, kan de skrelle den vekk.\u00a0 Du kan se hvor \u00f8deleggende vinden kan v\u00e6re p\u00e5 Mars. I millioner av \u00e5r har solvinden bl\u00e5st bort det meste av atmosf\u00e6ren.\u00a0 N\u00e5 er det ikke flytende vann p\u00e5 bakken, for lite luft til \u00e5 puste.\u00a0 Dette kunne ha blitt Jorda skjebne. Hvorfor skjedde det ikke?\u00a0 Svaret ligger i det \u00f8yeblikket da Jorda ble til.\u00a0 Da jorda ble dannet, produserte kollisjonene med objekter varme.\u00a0 Varmen ble s\u00e5 intens at selv sein smeltet. De letteste stoffene steg opp til overflaten.\u00a0 De tyngste stoffene, som jern, sank ned mot midten.<\/p>\n

Jernkjerne danner en magnet som lager magnetfelt som beskytter mot solstormer<\/strong><\/p>\n

Her dannet de en flytende kjerne.\u00a0 Det er denne kjerne av jern som beskytter oss mot solpartiklene.\u00a0 Hvordan kjerne beskytter oss er tema for forskningen til Dan Lathrop.\u00a0 I laboratoriet sitt i Maryland roterer han modeller av kjerne for \u00e5 studere hvordan den oppf\u00f8rer seg.\u00a0 Jordas kjerne er som en dynamo som skaper et magnetisk felt.\u00a0 Jordas kjerne er som en dynamo som skaper et magnetisk felt. (Dr. Daniel\u00a0 Lathrop, University of Maryland). Her skaper str\u00f8mmene i det flytende jernet magnetiske felt. Lathrop fant at rotasjonen av kjernen skaper et magnetskjold rundt Jorda. Vi ser hvordan str\u00f8mmen skaper magnetfeltet. Jeg tar jernspon. Jeg drysser dem rundt denne spolen.\u00a0 Spolen representerer Jordas kjerne.\u00a0 Jernsponet viser oss formen til magnetfeltet.\u00a0 Jeg kobler til str\u00f8mmen. Vi ser at jernsponet ligger langs feltlinjene. Feltet g\u00e5r gjennom kjernen og danner sirkler i endene.\u00a0 Elektrisiteten danner et magnetisk felt.\u00a0 Det samme skjer i st\u00f8rre skala med Jordas kjerne.\u00a0 Det magnetiske feltet gir planeten en nordpol og en sydpol.\u00a0 Det strekker seg langt ut i rommet. Det er dette vi kaller magnetosf\u00e6ren.\u00a0 Den beskytter oss mot solvinden.\u00a0 N\u00e5r solpartikler kommer mot Jorda, blokkerer magnetosf\u00e6ren dem.\u00a0 De som slipper igjennom, b\u00f8yes av ved polene.\u00a0 Her, idet de kommer inni Jordas atmosf\u00e6re, reagerer de ned luftmolekyler og skaper lysfenomener. Nordlyset og s\u00f8rlyset.\u00a0 I dag t\u00e6rer solvinden fremdeles p\u00e5 atmosf\u00e6ren.\u00a0 Men takket v\u00e6re magnetosf\u00e6ren er ikke tapet livstruende.\u00a0 Vi beregner at 2-5 kg av atmosf\u00e6ren forsvinner med solvinden i sekundet. Heldigvis for oss er tiden det vil ta \u00e5 miste atmosf\u00e6ren mange ganger Solas levetid.\u00a0 Det magnetiske feltet som dannes av jernet i kjernen av Jorda, spilte en viktig rolle i planetens utvikling. Uten det hadde vi ikke hatt noe luft \u00e5 puste i.\u00a0 P\u00e5 klokka der 12 timer er Jordas historie, har det g\u00e5tt 6 minutter. Jorda ser ikke ut som vi er vant til, men kan et menneske overleve her n\u00e5? Det er mulig at temperaturen er lav nok hvis man har beskyttelsesdrakt.\u00a0 Temperatur: 1100 grader. Takket v\u00e6re kjernen av jern er planeten beskyttet mot solvinden.\u00a0 Men det er verken oksygen eller vann p\u00e5 Jorda. Vi hadde ikke klart oss. Hvis et menneske kunne ha overlevd, m\u00e5tte det forvente et sjokk. Noe stort skal snart skje.\u00a0 Jorda er p\u00e5 kollisjonskurs med en annen planet. Den vil f\u00e5 oppleve det st\u00f8rste smellet i sin historie.\u00a0 Vi har sett hvordan en sky av st\u00f8v og gass kollapset og dannet solsystemet. Jordas kjerne av flytende jern skapte et magnetisk felt som beskyttet planeten mot den farlige solvinden.<\/p>\n

Kollisjon med annen planet<\/strong><\/p>\n

Jordas dannelse var en voldsom og dramatisk prosess. Men noe enda st\u00f8rre skulle skje.\u00a0 En kollisjon som ville smelte hele planeten. Den eneste grunnen til at vi vet at dette skjedde, er et stort objekt som g\u00e5r i bane over hodene v\u00e5re. M\u00e5nen er Jordas trofaste ledsager. Gjennom \u00e5rhundrene har vi lurt p\u00e5 hvor den kom fra.\u00a0 Det var mange teorier. Noen trodde den var dannet da den unge Jorda roterte s\u00e5 fort at den slynget materiale ut i rommet.\u00a0 Andre mente at M\u00e5nen var en planet som ble fanget av Jordas tyngdekraft. Men ingen visste det sikkert. I 1963 startet USA Apollo-programmet. Et av m\u00e5lene var \u00e5 oppdage hvordan m\u00e5nen ble dannet.\u00a0 P\u00e5 60- og 70-tallet bes\u00f8kte USAs astronauter M\u00e5nen 6 ganger. De spilte golf, Det testet sine kj\u00f8referdigheter. Og de samlet inn 380 kg stein som forskerne hjemme kunne studere. Bitene de tok med hjem til Jorda, avsl\u00f8rte noe merkelig.\u00a0 Forskerne fant at de var veldig t\u00f8rre, som om de var oppvarmet.\u00a0 Det var forbl\u00f8ffende.\u00a0 En teori om M\u00e5nens dannelse m\u00e5tte forklare dette mysteriet.\u00a0 P\u00e5 1990-tallet testet planetforsker Robin Canup en ny teori.\u00a0 Hun unders\u00f8kte hva som ville skje om Jorda kolliderte med en annen planet.\u00a0 Resultatet var en \u00e5penbaring.\u00a0 Her er en simulering a en kollisjon med en planet p\u00e5 st\u00f8rrelse med Mars. (Prof. Robin Canup, Southwest Research Institute) Den ser vi \u00f8verst. Den kolliderer med den unge Jorda, som vi ser her. Jorda blir truffet i en vinkel p\u00e5 45 grader. Du ser denne lange armen av materie, det er planeten som traff Jorda. Den er strukket ut av selve kollisjonen. Vi har en klump her som vil treffe Jorda igjen. Etter en stund kommer en ytre klump og passerer Jorda veldig n\u00e6rme. Pga Jordas tyngdekraft strekkes den ut til en lang arm med materie.\u00a0 Den danner s\u00e5 en skive.\u00a0 Vi tror at M\u00e5nen etter hvert blir til av stoffer i denne skiven.\u00a0 Simuleringen viser n\u00f8yaktig hva som hendte i kollisjonen.\u00a0 Det var en utrolig stor planet som kolliderte med Jorda.\u00a0 Den raste mot Jorda med en fart p\u00e5 11 km per sekund.\u00a0 Det ar en planet som var halvparten s\u00e5 stor som Jorda. Den fylte hele himmelen f\u00f8r smellet. Smellet var en sv\u00e6rt energirik hendelse. Her var det nok energi til \u00e5 smelte hele Jorda. Store deler av stein ble gjort om til damp.\u00a0 Da planeten traff Jorda, ble materie slynget ut i rommet. Mye av materien ble liggende rundt Jorda som en skive av stein og st\u00f8v. En klump av denne materien ble endelig stor nok til at den tyngdekraft kunne tiltrekke seg stoff fra skiven.\u00a0 Dette ble M\u00e5nen. Det er n\u00e5 50 millioner \u00e5r siden Jorda begynte \u00e5 danne seg.\u00a0 P\u00e5 klokka der 12 timer viser Jordas historie, har det g\u00e5tt 8 minutter.\u00a0 I dette stadiet s\u00e5 Jorda helt annerledes ut enn kloden vi kjenner. Overflaten var flytende etter kollisjonen i flere tusen \u00e5r. Og M\u00e5nen var 15 ganger n\u00e6rmere enn den er i dag. Tenk deg hvor flott det er n\u00e5 n\u00e5r vi ser fullm\u00e5nen. Det m\u00e5 v\u00e6rt enormt da M\u00e5nen var 15 ganger st\u00f8rre p\u00e5 himmelen.<\/p>\n

Kollisjonen med planeten og dannelsen av M\u00e5nen var sentrale for \u00e5 skape en planet som kunne romme liv. Kollisjonen kan ha tippet jordaksen. Dette gir oss \u00e5rstidene.\u00a0 Takket v\u00e6re dette forandrer klimaet seg gradvis gjennom \u00e5ret.\u00a0 Det gir oss den \u00e5rlige livssyklusen.\u00a0 Livet kan ha utviklet seg uten \u00e5rstidene. Men det hadde v\u00e6rt en veldig annerledes planet. M\u00e5nen gir oss ogs\u00e5 tidevannet. Da M\u00e5nen var n\u00e6rmere, var tidevannet mye sterkere. Det har svekket seg mens M\u00e5nen sakte har fjernet seg. Vi tar havet for gitt, men for 4,5 milliarder \u00e5r siden fantes det ikke. Uten vann kan det ikke finnes liv. Hvor vannet kom fra, og hvordan det kom hit, er en av vitenskapens mest forbl\u00f8ffende historier.<\/p>\n

Vannet p\u00e5 Jorda<\/strong><\/p>\n

Vi etterforsker Jordas f\u00f8dsel. Hvordan bygde naturen en planet der mennesker kunne leve? Vi har sett at Jorda ble dannet a en enorm sky av gass og st\u00f8v.\u00a0 Kjerne av jern skaper et magnetisk felt som beskytter oss mot solvind.\u00a0 Kloden overlevde en kollisjon med en annen planet.\u00a0 For at Jorda skulle f\u00e5 liv, m\u00e5tte den f\u00e5 vann.\u00a0 Hvor vannet kom fra, er en av vitenskapens store g\u00e5ter. Det er omtrent 1,36 milliarder km3 vann p\u00e5 planeten.\u00a0 Det er 394 billioner sv\u00f8mmebasseng i olympisk st\u00f8rrelse.\u00a0 Astronomer tror at om det var vann p\u00e5 Jorda i tidlig tid, var det lite. Da jorda ble dannet, var det indre solsystemet for varmt for vann.\u00a0 Omr\u00e5det mellom Sola og asteroidebeltet var nesten knuskt\u00f8rt. Det n\u00e6rmeste vannet til Jorda var 257,5 millioner km unna. I det ytre asteroidebeltet. Her ute, langt fra Solas varme, fr\u00f8s vannet til is.\u00a0 Det ble en del av planeter og andre objekter som dannet seg. Men hvordan vannet kom herfra til Jorda, er et mysterium vitenskapen s\u00e5 vidt har begynt \u00e5 l\u00f8se. Et spor kom med oppskytingen av et uvanlig NASA-fart\u00f8y i 2005.\u00a0 Det het Deep Impact og skulle fly 435 millioner km til kometen \u201dTempel 1 \u201d . Her skulle det sende et landingsfart\u00f8y ned til overflaten. Det var et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 de mest mystiske objektene i solsystemet.\u00a0 I \u00e5rhundrer har folk ment at kometene brakte vann til Jorda. Da de s\u00e5 p\u00e5 M\u00e5nen, gjorde kraterne det \u00e5penbart at overflaten hadde blitt bombardert av store objekter. Likende objekter m\u00e5 ha truffet Jorda. Planetens geologiske aktivitet har slettet sporene etter dem.\u00a0 Vitenskapsmenn mente at kometene inneholdt vann i form av is.\u00a0 Deep Impact var v\u00e5rt f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 unders\u00f8ke en inni. Om morgenen den 4. Juli 2005\u00a0 ventet NASAs forskere mens forkosten n\u00e6rmet seg kometen med en fart p\u00e5 37000 km\/t.\u00a0 Det ble en fulltreffer. Eksplosjonen ble oppfanget av teleskoper over hele verden. Analyser av stoffet bekrefter at kometer inneholder mye vann. Men kan de ha brakt det vannet til Jorda? Med radioteleskopet har astronomene unders\u00f8kt vannet i kometens hale.\u00a0 De ville vite om det var samme slags vann som p\u00e5 Jorda. S\u00e5 langt har de bare analysert tre kometer.\u00a0 Resultatene er ikke lyse for kometteorien.\u00a0 Vannet i de tre kometene var ikke det samme som i verdens hav. Kometteorien er ikke d\u00f8d, men den har mistet noe av piffen.\u00a0 Isteden har forskerne en spennende ny ide. Et viktig spor fikk vi 18. Januar 2000. Den kvelden lyste et sterkt lys p\u00e5 himmelen over vest-Cannada. Mange vitner s\u00e5 meteoritter komme inn i Jordas atmosf\u00e6re.\u00a0 Kort etter tok lokale fotografer disse bildene av sporet etter dem.\u00a0 Meteoren delte seg i flere dusin mindre stykker De landet p\u00e5 sj\u00f8en Tagish i Britisk Columbia. Vitenskapsmenn kom hurtig p\u00e5 plass og gravde l\u00f8s de frosne restene. Stykkene de fant i isen, var de beste bevarte meteorittene som er funnet.\u00a0 En bit ble sendt il NASAs lab ved Johnson Space Center i Houston.\u00a0 Michael Zolensky unders\u00f8kte den. Meteoritten var bemerkelsesverdig uskadd, selv om den ble varmet opp da den kom inn i atmosf\u00e6ren. Meteorittene er gjennomfrosset etter flere millioner \u00e5r i rommet. De er meget kalde. De kommer inn i atmosf\u00e6ren i h\u00f8y hastighet og de blir veldig varme utenp\u00e5, men oppvarmingen varer kun noen sekunder. (Dr. Michael Zolensky, NASA) Varmen kommer ikke lenger inn enn noen f\u00e5 millimeter. N\u00e5r meteoritter treffer bakken, kj\u00f8les de veldig fort ned. Vi h\u00f8rer om meteoritter som starter branner. Det er alltid feil.\u00a0 De er kalde \u00e5 ta p\u00e5 etter noen sekunder. Men n\u00e5r en meteoritt er skr\u00f8pelig, sp\u00f8rs det hvor den lander. Hadde det skjedd et annet seted, hadde den blitt tilst\u00f8v p\u00e5 noen dager.\u00a0 Det er mulig at slike meteoritter n\u00e5r Jorda ofte, men at de blir \u00f8delagt. Siden innsiden av meteoritten er frosset, kunne Zolensky analysere hva den var laget av. Her er en pr\u00f8ve fra meteoritten.\u00a0 Det svarte er leire som den du finner ute i hagen. Inni den er det vannmolekyler. Omtrent 20% av vekten er vann.\u00a0 Ut fra innfallsvinkelen kunne de f\u00f8lge banen tilbake i rommet.\u00a0 De oppdaget at den kom fra de ytre delene av asteroidebeltet.\u00a0 Hvis du observerer asteroider gjennom teleskopet, ser du at lenger fra Sola du kommer, jo mer vann er det i asteroiden.\u00a0 Mange tror at asteroider fra det ytre delen av beltet f\u00f8rte vann til Jorda.\u00a0 Hvis dette er rett, kom havet fra rommet som et regn av meteoritter.\u00a0 Men ett sp\u00f8rsm\u00e5l gjenst\u00e5r. Hva fikk s\u00e5 mange asteroider til \u00e5 forlate banen sin for \u00e5 krasjlande p\u00e5 Jorda? Synderen later til \u00e5 v\u00e6re solsystemets st\u00f8rste planet.\u00a0 Jupiter ligger like utenfor asteroidebeltet.\u00a0 Massen dens er s\u00e5 stor at tyngdekraften dens p\u00e5virker alt i n\u00e6rheten. I en fjern fortid dro den tusenvis av asteroider ut av sirkul\u00e6r bane\u00a0 og inn i elliptiske baner som krysset banen til Jorda.\u00a0 Da det skjedde, var kollisjoner ikke til \u00e5 unng\u00e5 Jorda ble bombardert. Da asteroidene traff Jorda, ble de smadret. Vannet inni dem slapp ut. Eksplosjon etter eksplosjon skapte det havet vi ser i dag. Vitenskapen trodde at dette tok flere hundre millioner \u00e5r.\u00a0 Nyere bevis tyder p\u00e5 at det gikk utrolig fort.\u00a0 Bevisene kommer fra arbeidet til geologen Stephen Mojzsis.\u00a0 I laboratoriet i Boulder i Colorado tok Mojzis noen av verdens eldste steiner om malte dem opp.\u00a0 Han trakk ut sm\u00e5 krystaller som heter zirkoner. Zirkon er et vanlig mineral. Det er lite og vanskelig \u00e5 \u00f8delegge.\u00a0 (Dr. Stephen Mojzsis, University of Colorado)Med et ionemikroskop analyserer Mojzsis zirkonene. Han m\u00e5ler sammensetningen av oksygenet inni dem. Krystallene var dannet av en spesiell type stein.\u00a0 En som bare kunne ha eksistert dersom det var vann p\u00e5 Jorda.\u00a0 Det som var overraskende, spennende og g\u00f8y, var at zirkonene viste\u00a0 ikke bare at ting hadde stabilisert seg p\u00e5Jorda overflate,\u00a0 men at det var vann der. Det var vann overalt.\u00a0 Mojzsis beregnet n\u00e5r Jorda fikk vann ut ifra alderen til zirkonene.\u00a0 Zirkonene i noen av steinene der er nesten 4.4 milliarder \u00e5r gamle. Det tyder p\u00e5 at vannet p\u00e5 Jorda kom hit p\u00e5 mindre enn 150 millioner \u00e5r.\u00a0 P\u00e5 klokka der 12 timer er hele Jordas historie, er det bare 25 minutter etter at planeten begynte \u00e5 danne seg.<\/p>\n

Jern i havet bandt oksygenet<\/strong><\/p>\n

Jorda m\u00e5 ha sett veldig annerledes ut.\u00a0 Havet var fullt av jern, mye av det kom opp fra grunnen. Atmosf\u00e6ren var mye tykkere enn i dag.\u00a0 Et hav som er rikt p\u00e5 jern, har sett gr\u00f8nt ut. En tettere atmosf\u00e6re hadde gitt en r\u00f8dlige farge til himmelen.\u00a0 Forholdene for menneskets eksistens ser bedre ut.\u00a0 Temperaturen har sunket til et tolererbart niv\u00e5.\u00a0 Temperatur: 93 grader.\u00a0 Og det er vann som kan gi liv. Men det er et forferdelig problem.\u00a0 Gassene i atmosf\u00e6ren er nitrogen, kabondioksid og metan.\u00a0 Det er ikke noe oksygen.\u00a0 Uten oksygen er det ikke mulig for et menneske \u00e5 overleve.\u00a0 I sine tidligste \u00e5r opplevde Jorda en rekke voldsomme eksplosjoner. S\u00e5 roet aktiviteten seg ned.\u00a0 En halv milliard \u00e5r etter at den begynte \u00e5 dannes hadde Jorda kj\u00f8lt seg ned og var dekket av hav.\u00a0 Men det var enn\u00e5 ikke oksygen i atmosf\u00e6ren.\u00a0 Uten det kunne ikke dyre eller mennesker eksistere.<\/p>\n

En forsker som har unders\u00f8kt hvordan Jorda fikk oksygen, er geologen Martin Van Kranendonk.\u00a0 Forskningen hans har f\u00f8rt ham til Shark Bay p\u00e5 vestkysten av Australia.\u00a0 Det er et verdensarvsted og hjemmet til store sletter med tang, sj\u00f8kuer og tamme delfiner.\u00a0 Van Kranendonk skal bes\u00f8ke noe som er mye eldre.\u00a0 Dette er ett av to steder i verden der disse underlige skapningene som heter stromatolitter, finnes. Stromatolittene har vokst her siden forrige istid for 10\u00a0000 \u00e5r siden.\u00a0 (Dr. Martin Van Kranendonk, Geological Survey of Western Australia) Den gangen var havniv\u00e5et litt h\u00f8yere s\u00e5 de vokste til den h\u00f8yden vi ser.\u00a0 Stromatolitter er privmitive strukturer. Her fins de i to former.\u00a0 Korte s\u00f8yler av levende bakterier og slam.\u00a0 Og flate bakteriemmatter. Den levende delen best\u00e5r av bl\u00e5gr\u00f8nne bakterier som benytter fotosyntese. De tar energi fra sola og gj\u00f8r karbondioksid til oksygen. Det er prosessen med \u00e5 avgi oksygen som har gitt oss Jorda som den er n\u00e5.\u00a0 Det har gitt oss et milj\u00f8 som vi kan leve i p\u00e5 planeten v\u00e5r. Det som f\u00e5r ham til \u00e5 tro at stromatolitter skapte v\u00e5rt oksygen er en forbl\u00f8ffende oppdagelse i en fjern region nord i Australia.\u00a0 Dette er Pilbara, et av verdens eldste landskap.\u00a0 Vil du vite hva som skjedde tidlig i Jordas historie, er dette stedet.\u00a0\u00a0 Det er som \u00e5 reise med tidsmaskin til den tidlige Jorda. Det ga meg g\u00e5sehud \u00e5 g\u00e5 i dette eldgamle milj\u00f8et. Her kan vi se prosesser som skjedde for 3.5 mrd \u00e5r siden. P\u00e5 et hemmelig sted ligger de eldste fossilene vi kjenner til. Stromatolittenes forfedre.\u00a0 Det utrolige er at her finner vi de eldste tegnene til liv p\u00e5 Jorda.\u00a0 Foran meg ser vi v\u00e5re tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldeforeldre.\u00a0 Ingen vet hvordan livet p\u00e5 Jorda begynte. Men fossilene tyder p\u00e5 at det begynte kort tid etter at Jorda ble til.\u00a0 Disse stromatolittfossilene er 15 ganger eldre enn dinosaurene.\u00a0 Bakterien som lagde dem, levde her 1 mrd \u00e5r etter Jordas tilblivelse. P\u00e5 v\u00e5r tolvtimersklokke er tiden n\u00e5 ti over halv tre. Dette var de f\u00f8rste organismene som gjorde atmosf\u00e6ren rik p\u00e5 oksygen. Det har latt menneskene og livet slik vi kjenner det, utvikle seg p\u00e5 Jorda.\u00a0 Hvis stromatolittene eksisterte p\u00e5 Jorda for 3.5 mrd \u00e5r siden, burde de ha \u00f8kt oksygeninnholdet i lufta, men det ser ikke s\u00e5nn ut.\u00a0 De neste 1 mrd \u00e5rene endrer ikke oksygeninnholdet seg stort.\u00a0 Hvor det ble av alt oksygenet stromatolittene produserte, kan vi se i denne dalen i nasjonalparken Karijini i Australia. I disse steinene ligger n\u00f8kkelen til det manglende oksygenet.\u00a0 Geologene kaller steinene jernrike bergarter. De tror at de eksisterer pga stromatolittene. Disse bergartene skyldes utrolige sammentreff i Jordas historie De ble dannet for 2.4 mrd \u00e5r siden da Jorda var veldig ung. Vi tror de er produktet av mikrober i de gamle havene. Jordas tidlige hav var fulle av jern.\u00a0 Da stromatolittene p\u00f8ste ut oksygen, reagerte dette med jernet i vannet. Du kan se hva som skjer i dette enkle eksperimentet.\u00a0 Vannet inneholder jern, og vannet har samme farge som det tidlige havet.\u00a0 Pumpa gj\u00f8r stromatolittenes jobb og pumper ut oksygen.\u00a0 Oksygenet reagerer med jernet og danner jernoksid. Det viser seg som rust.\u00a0 Det var s\u00e5 mye jern i havet at i over 1 mrd \u00e5r tom det opp nesten alt oksygenet stromatolittene produserte. Rusten falt til bunnen av havet og ble gjort om til stein. Man beregner at over hele verden har disse steinen bundet mer enn 20 ganger s\u00e5 mye oksygen som det fins i atmosf\u00e6ren i dag.\u00a0 Og det tok utrolig lang tid \u00e5 danne dem.\u00a0 P\u00e5 klokka der Jordas historie er representert som 12 timer, kan vi se at planeten dannes i l\u00f8pet av de f\u00f8rste 8 minuttene. Etter 25 minutter har den kj\u00f8lt seg ned og f\u00e5tt vann p\u00e5 overflaten. Men det tar 4,5 timer \u00e5 fjerne mesteparten av jernet fra havet.\u00a0 Og sette det av i disse steinene.\u00a0 Da f\u00f8rst begynner oksygeninnholdet i atmosf\u00e6re \u00e5 \u00f8ke.\u00a0 Dette skjedde for ca. 2.5 mrd \u00e5r siden.\u00a0 De neste 2 mrd \u00e5rene stev niv\u00e5ene. For 500 millioner \u00e5r siden hadde det et niv\u00e5 der dyr kan overleve. Kan mennesker endelig leve p\u00e5 planeten v\u00e5r? Planeten er kj\u00f8lt ned. Det fins vann \u00e5 drikke og luft \u00e5 puste. Hvis vi kunne reise tilbake til denne tiden, kunne vi overleve. Men Jorda har en lang tid igjen f\u00f8r de f\u00f8rste menneskene kommer. 37 minutter f\u00f8r midnatt dukker dinosaurene opp. Ti minutter f\u00f8r midnatt utslettes de av en katastrofe.19 sekunder f\u00f8r midnatt dukker de f\u00f8rste menneskene opp. Det har tatt over 4 mrd \u00e5r. Av et enormt omr\u00e5de med frossent st\u00f8v og gass har naturkreftene skapt v\u00e5r eneste trygge havn i universet. V\u00e5rt hjem, Jorda.<\/p>\n

[ctp_print]<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Transcript\u00a0 fra et program som ble sendt p\u00e5 Discovery Channel: I det enorme kosmos vet vi bare om ett sted der mennesker kan overleve. Det virker som om Jorda ble skapt for oss. Den gir oss vann til \u00e5 drikke, … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[7],"tags":[],"class_list":["post-1240","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-vitenskap"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1240","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1240"}],"version-history":[{"count":3,"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1240\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1259,"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1240\/revisions\/1259"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1240"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1240"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1240"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}