{"id":1242,"date":"2021-10-25T19:45:33","date_gmt":"2021-10-25T17:45:33","guid":{"rendered":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/?p=1242"},"modified":"2024-12-08T09:37:48","modified_gmt":"2024-12-08T08:37:48","slug":"universets-fodsel","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/?p=1242","title":{"rendered":"Universets f\u00f8dsel"},"content":{"rendered":"

Transcript\u00a0 fra et program som ble sendt p\u00e5 Discovery Channel:<\/em><\/p>\n

Alt vi ser rundt oss er laget av materie, atomer og molekyler. En bil best\u00e5r av mange forskjellige materialer, som st\u00e5l, gummi og glass. De materialene er igjen laget av en kombinasjon av grunnstoff, som jern, silisium, krom og karbon. Hver eneste del som utgj\u00f8r denne bilen ble skap av v\u00e5rt voksende univers. Fysikeren Laurence Krauss studerer hvordan atomene vi ser p\u00e5 v\u00e5r planet er blitt til.<\/p>\n

Vi best\u00e5r faktisk delvis av stjernest\u00f8v og delvis av st\u00f8v fra Big Bang. (Prof. Lawrence Krauss. Case Western Reserve Universitas) De fleste atomene i kroppen er fra stjernekjerner, men noe stammer helt tilbake fra Big Bang. Vi er virkelig kosmiske individer. Hvert atom ble til over milliarder av \u00e5r siden ved evolusjonen av universet. Alle atomene i denne bilen kom fra stellareksplosjoner. Fra supernovaprosesser og stellarevolusjon. Men de ble skapt p\u00e5 forskjellige tider i evolusjonen. For \u00e5 forst\u00e5 hvordan universet lagde alt r\u00e5materialet vi ser p\u00e5 jorden, m\u00e5 vi ta en utrolig reise gjennom tid og rom til \u00f8yeblikket universet v\u00e5rt ble f\u00f8dt.<\/p>\n

I begynnelsen var det ingenting. Ikke noe rom, ikke noe tid. S\u00e5 ble det lys. Plutselig kommer et bitte lite lysglimt til syne. Det var brennhett, og inni denne lille ildkulen var hele rommet. Dette var bokstavelig talt begynnelsen p\u00e5 tid. En kosmisk klokke tikket. Tid kunne flyte, og rom utvide seg.<\/p>\n

-P\u00e5 de tidligste tidspunktene av Big Bang, helt tilbake til T=0, var alt vi kan se, alt materie og energi i alle galaksene, en gang oppbevart i et rom som var mindre enn ett atom i dag.<\/p>\n

Ideen om at v\u00e5rt univers en gang var bitte lite, kom fra den briljante amerikanske astronomen Edwin Hubble.\u00a0 P\u00e5 1920-talle trodde de fleste astronomene at alt som var synlig p\u00e5 nattehimmelen var stjerner, og at de var del i v\u00e5r galakse, Melkeveien. Men Hubble var ikke overbevist. Han studerte en svevende lyssky, Andromeda Nebula, og viste at det var en stjernesky, en annen galakse langt utenfor v\u00e5r egen galakse. Han viste at disse andre galaksene var langt borte fra v\u00e5r. Jo lengre borte, jo raskere s\u00e5 de ut til \u00e5 bevege seg. Universet vokste. Og hvis universet vokste, m\u00e5 det p\u00e5 et tidspunkt i fortiden ha v\u00e6rt mindre. Mye mindre.\u00a0 Og det m\u00e5 ha v\u00e6rt en begynnelse. Ideen om Big Bang ble f\u00f8dt.<\/p>\n

Teorifysikeren David Spurgle er Big Bang-ekspert.Big Bang-teorien handler ikke egentlig om starten p\u00e5 universet. (Prof David Spergel, Princeton University) Det er en teori om universets evolusjon. Ingen vet n\u00f8yaktig hva som skjedde under Big Bang. Men forskere vet at et br\u00f8kdels sekund etter universets f\u00f8dsel holdt denne bitte likke ildkulen allerede p\u00e5 \u00e5 utvide seg. Vi vet ikke hvordan universet begynte. Vi starter da universet var en milliard av en milliard av en milliard av et minutt gammelt. Noks\u00e5 ungt. Universet var p\u00e5 st\u00f8rrelse med en klinkekule.<\/p>\n

Mindre enn et trilliontrilliondels sekund etter Bing Bang var universet p\u00e5 st\u00f8rrelse med en klinkekule, veldig ustabilt. Det vokste enormt.\u00a0 Under den utrolige raske utvidelsen utvidet rom seg raskere enn lysets hastighet.\u00a0 P\u00e5 samme m\u00e5te som denne varme glassballen bl\u00e5ser opp utvidet universet seg. I alle retninger samtidig.\u00a0 Og etter hvert som det utvidet seg, kj\u00f8lte det seg ogs\u00e5 ned.\u00a0 Et trilliontrilliondels sekund etter Big Bang var universet like lite som en knyttneve. En br\u00f8kdel av et sekund senere var universet like stort som Mars.\u00a0 Et br\u00f8kdelssekund etter det igjen var det 80 ganger s\u00e5 stort som Jorden.\u00a0 Et trilliondelssekund etter Big Bang utvidet fremdeles universet seg.\u00a0 Men det inneholdt ikke materie. Det var ren energi. Einsteins ber\u00f8mte likning, E=mc2 viste at masse energi er ensbetydende. Det gav oss kunnskapen til \u00e5 bygge masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen. Det avsl\u00f8rte ogs\u00e5 hvordan universet skapte det f\u00f8rste materien.\u00a0 N\u00e5r en atombombe eksploderer blir en liten mengde materie tilintetgjort og konvertert til energi. I babyuniverset skjedde det motsatte. Det konverterte ren energi til materiepartikler. \u00a0Men det var et problem.\u00a0 Universet lagde b\u00e5de materie og erkerivalen antimaterie, og n\u00e5r de m\u00f8ttes, utslettet de hverandre.\u00a0 Det begynnende universet var en krigssone. En d\u00f8dskamp mellom materien og antimaterie. Utsletter de hverandre fullstendig, ville universet v\u00e6rt fullt av energi og uten galakser, stjerner, planeter eller liv. Heldigvis for oss var det en ubalanse mellom partiklene. \u00a0For hver 100 million antipartikler som dannet seg dannet 101 millioner materiepartikler seg.<\/p>\n

Det ene partikkelen per 100 million var nok til \u00e5 lage det vi ser i dag. Denne like ubalansen ga oss alt materien vi ser i universet. Galakser, stjerner, planeter, og til og med cabriolet og oss selv.<\/p>\n

Astrofysiker Carlos Frank fra Durham University i England forklarer<\/p>\n

Vi er avfall fra tilintetgj\u00f8relsen av materie og antimaterie. (Prof. Carlos Frenk, Durham University) Vi er restene fra den prosessen. Hvis ikke denne asymmetrien dannet seg, ville universet v\u00e6rt kjedelig. Ingen strukturer, galakser, planeter. N\u00f8yaktig hva dette nyf\u00f8dte universet var, har utfordret kosmologer siden Big Bang-teorien ble lagt frem. I et av verdens st\u00f8rste laboratorium klarer de \u00e5 rekonstruere forhold som nesten helt sikkert eksisterte \u00f8yeblikket etter Big Bang. Det heter Relativistic Heavy Ion Collider, RIC forkortet.\u00a0 Det befinner seg p\u00e5 Brookhaven National Laboratory p\u00e5 Long Island.\u00a0 Som en tidsmaskin tar den oss til et timillionsdelssekund etter Big Bang. Her akselerer vitenskapsmenn som Todd Santogata subatomiske partikler til lyshastigheten for s\u00e5 \u00e5 krasje dem inn i hverandre. \u00a0Partiklene beveger seg i motsatt retning i dette fire km lange r\u00f8ret, 78000 ganger\/sek, og kolliderer s\u00e5 i denne store detektoren.\u00a0 Den er st\u00f8rre enn et treetasjers hus. N\u00e5r de treffer hverandre, produserer de en voldsom varme, akkurat som i det ekte begynnende universet.<\/p>\n

Vi tror begynnelsen p\u00e5 universet var mange ganger s\u00e5 varmt som solen (Dr. Todd Satogata, Brookhavne National Laboratory) Ved sammenst\u00f8tet av kjernene smelter man og lager materie som er varmt nok til \u00e5 gi oss et glimt av det tidlige universet. N\u00e5r partiklene kolliderer, sprenges de og kaster ut enda mindre partikler. Det blir som \u00e5 krasje to biler inn i hverandre for \u00e5 se komposisjonen. N\u00e5r man kj\u00f8rer frontene inn i hverandre mange ganger, begynner man \u00e5 se ulike m\u00f8nstre. Et hul her, en radiator der.\u00a0 Etter kort tid skj\u00f8nner man at en bil er laget av de bestemte delene.\u00a0 Vitenskapsmennene ved Brookhaven oppdaget at under disse kollisjonene oppst\u00e5r en helt ny form for materie som bestrider de tidligere teoriene om karakteren p\u00e5 det tidlige universet. Det er ikke en gass. Det er en v\u00e6ske Den var utrolig varm: 100 millioner ganger varmere enn soloverflaten. Det var s\u00e5 mye energi i det tidlige universet at partiklene vibrerte s\u00e5 raskt at det ikke klebet. Det var ingen friksjon, og det fl\u00f8t utmerket.\u00a0 Denne v\u00e6sken er perfekt. Den har ikke viskositet.\u00a0 Den perfekte motorolje, bortsett fra at den er tre trillioner grader varm.\u00a0 Inne i RIC eksisterer denne v\u00e6sken kun i et br\u00f8kdelssekund. Inni RIC eksisterer denne v\u00e6sken kun i et br\u00f8kdelt sekund.\u00a0 Forskerne her har rekonstruert 13 milliarder \u00e5r gamle forhold.\u00a0 Til tross for at universet var den perfekte v\u00e6ske, var det i oppr\u00f8r. En mengde subatomiske partikler krasjet inni hverandre og frigjorde mer og mer energi.\u00a0 Det var s\u00e5 mye energi at med mindre partiklene roet seg ville de aldri binde seg og lage atomer, materiens byggeblokker.\u00a0 Og universet ville ikke ha skapt galakser og stjerner. Eller oss.\u00a0 Universet er et milliondelssekund og har vokst fra atomst\u00f8rrelse til \u00e5tte ganger st\u00f8rrelsen p\u00e5 solsystemet.\u00a0 Etter det utrolige oppr\u00f8ret i det f\u00f8rste milliondelssekundet var universet n\u00e5 relativt rolig.\u00a0 Over de neste tre minuttene kj\u00f8lte det voksende kosmos seg nok til \u00e5 binde protoner og n\u00f8ytroner og forme de f\u00f8rste atomkjernene, hydrogen og helium.\u00a0 De var forel\u00f8pig ikke ordentlige atomer.\u00a0 De manglet en vital del, elektronet.\u00a0 I det varme babyuniverset var det mange elektroner. Men det var s\u00e5 mye varme\/energi at de beveget seg for fort til \u00e5 binde seg. Det ville forbli slik i over 300\u00a0000 \u00e5r.\u00a0 380\u00a0000 \u00e5r etter Big Bang var universet like stort som Melkeveien.\u00a0 Det hadde kj\u00f8lt seg ned fra over 5 millioner grader tilet par tusen.\u00a0 Etter hvert som det kj\u00f8lte seg ned, roet ogs\u00e5 elektronene seg. Universet var klart for \u00e5 lage sine f\u00f8rste ordentlige grunnstoff. En av de f\u00f8rste vitenskapsmennene til \u00e5 oppdage dette viktige \u00f8yeblikket, var Arnold Penzias.\u00a0 I 1963 begynte 30 \u00e5r gamle Penzias og kollegaen Robert Wilson arbeidet med en ny antenne i New Jersey.\u00a0 De unders\u00f8kte egentlig kosmiske radiob\u00f8lger, men kom over en av tidenes st\u00f8rste oppdagelser.\u00a0 Da de pr\u00f8vde ut utstyret, oppdaget de en uforventet bakgrunnslyd.<\/p>\n

Det var signaler som vi trodde kom fra himmelen (Dr. Arno Penzias, Former Chief Scientist Bell Laboratories) Vi eliminerte veldig forsiktig bakken, og selv solsystemet.\u00a0 Vi gjorde unders\u00f8kelsen i forskjellige \u00e5rstider, kilder laget av mennesket, utstyr. Alt dette eliminerte vi.\u00a0 I desperasjon begynte de \u00e5 lure p\u00e5 om det rare signalet kanskje hadde en mer jordisk opprinnelse.\u00a0 Duer holdt til i antennen deres, og de var full av fugleskitt.\u00a0 De lurte p\u00e5 om duene kunne v\u00e6re kilden til det underlige signalet.\u00a0 L\u00f8sningen var enkel: Duene og skitten m\u00e5tte bort.\u00a0 Vi fikk omsider fjernet skittet og duene. Det var vanskelig, for de ville tilbake, s\u00e5 vi m\u00e5tte sende dem av g\u00e5rde.\u00a0 Men selv uten de plagsomme duene gikk ikke det mysteri\u00f8se signalet bort.\u00a0 Vi hadde som eneste l\u00f8sning a denne radioaktiviteten kom fra himmelen.<\/p>\n

Jeg kunne ikke gj\u00f8re rede for det.Det underlige signalet de fanget opp vill vise seg \u00e5 v\u00e6re en av de viktigste vitenskapelige oppdagelsene.\u00a0 Men forklaringen til bakgrunnslyden starter ikke med lyd, men med begynnelsen p\u00e5 ls. Vi tar som regel lys for gitt.\u00a0 Men i det tidlige universet for 13 milliarder \u00e5r siden, s\u00e5 man ingenting. Lyset var fanget. Universet var t\u00e5kete. Men etter hvert som det vokste og kj\u00f8lte seg ned, roet elektronene seg. Protonene tok tak i de rolige elektronene og lagde de f\u00f8rste hydrogen- og heliumatomene. Universet var plutselig ikke fullt av s\u00e5 mange elektroner.\u00a0 T\u00e5ken lettet, og lyset var ikke fanget lenger.\u00a0 Det slet seg frem i universet og skapte p\u00e5 den m\u00e5ten en lyseksplosjon.<\/p>\n

Hadde vi v\u00e6rt der, ville vi sett et opakt univers bli gjennomsiktig. T\u00e5ken ville lette og vi ville se lysglimt omring oss. Det m\u00e5 ha v\u00e6r spektakul\u00e6rt.Lyset ble s\u00e5 saktere og kj\u00f8ligere, og ble til mikrob\u00f8lgestr\u00e5ling.\u00a0 De var dette svake 13 milliarder \u00e5r gamle radiosignalet de fanget opp. Det de h\u00f8rte var det stille ekkoet av \u00f8yeblikket det f\u00f8rste atomet ble til.<\/p>\n

Det er egentlig lyset fra universets opprinnelse, Vi hadde en gammel FM-mottaker som vi stilte inn mellom kanaler. Det fanges ikke opp p\u00e5 en stasjon. Man h\u00f8rer et. Det kaller vi st\u00f8y. Har man et godt radioanlegg, er \u00bd % av lyden av Big Bang. Vi kan ogs\u00e5 se \u00f8yeblikket de f\u00f8rste elementene ble til.\u00a0 Hvis tv-en ikke er stilt inn, er en liten fraksjon av lyden\u00a0 13 milliarder \u00e5r gammel radiostr\u00e5ling. Men denne str\u00e5lingen er ikke den eneste p\u00e5minneren. Selv vannet vi drikker, er et memento.<\/p>\n

Det er noks\u00e5 utrolig at hver gang vi tar en slurk vann, tar vi inn hyrogenatomer som stammer tilbake til Big Bang.<\/p>\n

Gjennom de neste milliarder \u00e5rene vokste universet videre, kj\u00f8ltes ned og ble m\u00f8rkt igjen.\u00a0 S\u00e5 langt hadde universet bare laget hydrogen og helium. Men verden vi lever i, er laget av over100 forskjellige grunnstoff.\u00a0 Uten dem ville universet ha v\u00e6rt et kjedelig sted best\u00e5ende av gass.\u00a0 Komplekse materier, planter, biler og mennesker hadde ikke v\u00e6rt til.\u00a0 Universet trengte \u00e5 f\u00e5 hydrogen- og heliumatomene til \u00e5 fusjonere.\u00a0 For \u00e5 fj\u00f8re det, m\u00e5tte det lages stjerner. Universet var n\u00e5 200 millioner \u00e5r og billioner av lys\u00e5r i st\u00f8rrelse. Temperaturen ar blitt lavere enn flytende nitrogen: \u00a0-221 C.\u00a0 I tillegg var det m\u00f8rkt og hadde forblitt slik: Med en mengde gass, men uten galakser, stjerner og planeter. Men noe sto i veien. Babyuniveret var ikke perfekt.<\/p>\n

Carlos Frank har laget en 3D-simulering av det tidlige universets utvikling.\u00a0 Den viser at da universet oppstod fra Big Bang var det ujevnt.<\/p>\n

Sm\u00e5 sprekker oppstod. De var veldig, veldig, veldig sm\u00e5. Det var som et utslett i babyuniversets ansikt som senere utviklet seg til m\u00f8nstrene vi ser i galaksene i dag.\u00a0 Uten disse sprekkene hadde universet v\u00e6rt et ensformig sted. De f\u00f8rste ledetr\u00e5dene til sprekkenes utvikling til galakser og stjerner kom da andre vitenskapsmenn utforsket Big Bang-str\u00e5lingen.<\/p>\n

Utstr\u00e5lingen Penzias og Wilson s\u00e5, var, s\u00e5 langt de kunne se, uniform.<\/p>\n

De neste 25 \u00e5rene pr\u00f8vde kosmologer \u00e5 finne bitte sm\u00e5 variasjoner. Og det gjorde de ved \u00e5 bruke WMAP. En romsonde med form\u00e5l \u00e5 oppdage og age en detaljert analyse av variasjoner i bakgrunnsmikrob\u00f8lgeradioaktiviteten.\u00a0 Den 150 000 000 \u2013 stroben med utrolig sensitive instrumenter ble skutt opp i 2001. \u00d8ynene v\u00e5re oppfatter bare synlig stjernelys. Men WMAP kan stilles inn til \u00e5 se usynlig mikrob\u00f8lgeaktivitet. Da den var i bane rundt solen, fanget den opp de n svake aktiviteten som har v\u00e6rt i universet siden tidenes morgen. N\u00e5r vi ser p\u00e5 denne kosmiske bakgrunnsaktiviteten, ser vi p\u00e5 noe som har n\u00e6rmet seg oss siden 500 000 \u00e5r etter Big Bang. I begynnelsen s\u00e5 mikrob\u00f8lgeuniverset veldig ensformig ut. Men da sonden forsterket kontrasten, ble resultatene spektakul\u00e6re. Babyuniverset var slett ikke kjedelig, men fullt av svinginger. Disse sm\u00e5 svingingene forteller som variasjonene i tettheten. Delene med h\u00f8y tetthet vil kollapse og danne grupper med galakser. Regionene med lav tetthet vokser og blir tomrommet mellom galaksene. Dette bildet er v\u00e5r forbindelse mellom universet som baby, en halv million \u00e5r gammelt, til dagens univers, 13.7 milliarder \u00e5r. Disse sm\u00e5 ufullstendighetene ville bli til galakser og stjerner. Det er en av fysikkens mest utrolige l\u00e6resetninger. Ideen om at galakser som Melkeveien som har 100 millioner stjerner en gang startet sitt liv som en liten sprekk i universets struktur. Materialet i disse sprekkene ble fylt med skyer av hydrogenatomer. Rommene mellom skyene ble st\u00f8rre og st\u00f8rre. Gasskyene ble tykkere og varmere. Tyngdekraften trakk skyene sammen p\u00e5 filamenter, som perler i et vev. Et kosmisk vev der de enorme filamentene dannet store hansker der stjerner og galakser ville vokse. Etter hvert som universet utviklet seg ble gasser kondensert til skyer.\u00a0 De kollapset og dannet stjerner og plasserte seg p\u00e5 en roterende skive som ville bli en galakse slik som Melkeveien. Over millioner av \u00e5r fusjonerte hydrogenatomene og ble varmere.\u00a0 Atomene begynte \u00e5 fusjonere og frigi energi, og gasskyene begynte \u00e5 lyse sterkt. Omsider ble en stjerne f\u00f8dt.\u00a0 Over hele universet tente millioner av stjerner seg for f\u00f8rste gang. Tilsynekomsten av de f\u00f8rste stjernene hadde v\u00e6rt en utrolig begivenhet.\u00a0 Vi ville ha sett fyrverkeri. Individuelle, store lysglimt ble til etter hvert som stjerner ble f\u00f8dt og brente seg selv ut. Universet er trillioner ganger s\u00e5 stort som sin opprinnelige st\u00f8rrelse.\u00a0 Det var fullt av nye stjerner som var laget av hydrogen og helium.\u00a0 De unge stjernene lignet ikke i det minste v\u00e5r sol.\u00a0 De var veldig ustabile. Men det var nettopp denne ustabiliteten som ville gj\u00f8re universet mer interessant. Inni hver nye stjerne skjedde det noe utrolig. Det ble laget nye grunnstoff. Ideen om at stjerner bygger atomer, kom fra den britiske astrofysikeren Sir Fred Hoyle, en av 20. \u00c5rhundrets st\u00f8rste astronomer. Hoyle trodde ikke verden begynte med \u00e9n eksplosjon.\u00a0 Han syns Big Bang var en h\u00e5n. Han ville vite hvor tyngre grunnstoff enn hydrogen og helium kom fra. Han fant ut av stjerner oppf\u00f8rte seg som kjernereaktorer. Litt som en hydrogenbombe i slow motion.\u00a0 Men milliarder ganger mer kraftig og at atomavfallet var nye grunnstoff. Men det ok \u00e5revis f\u00f8r forskere kunne bekrefte teorien hans, ved hjelp av \u00e5 analysere stjernelys. Grunnstoff gir fra seg lys p\u00e5 en bestemt frekvens n\u00e5r det varmes opp. Se for deg en natriumgatelykt. Den gir gult lys, s\u00e6regent for natrium.\u00a0 Det samme gjelder stjerner. La oss ta solen som eksempel. Bryter man lyset ned i et spektrum ser man en strekkode som korresponderer med grunnstoff. De har alle en s\u00e6regen farge som hjelper forskere \u00e5 identifisere grunnstoff. Hydrogen for eksempel Det gir hovedsakelig fra seg r\u00f8dt lys. I 1990 sendte NASA opp Hubble-romteleskopet for \u00e5 klargj\u00f8re mysteriet fra v\u00e5rt tidligere univers.\u00a0 Hubble lovte vitenskapsmenn enest\u00e5ende syn av det unge universet. Det ville kunne se tilbake i tid og rom og utforske gamle stjerner og se om de lagde nye grunnstoff.\u00a0 Men dr\u00f8mmen ble snart det verste marerittet. Etter at Hubble ble sendt opp, oppdaget man at speilet var forvridd.\u00a0 Alt var ute av fokus.\u00a0 Det trengte korrigerende linser.\u00a0 Den eneste m\u00e5ten \u00e5 fikse det p\u00e5, var \u00e5 sende opp enda et romskip.\u00a0 En av reparat\u00f8rene var astronaut Jeff Hoffman.\u00a0 Vi jobbet med et teleskop til 2 000 000 000 Det siste vi ville (Prof. Jeff Hoffman, Former NASA Astronaut) var \u00e5 \u00f8delegge noe og gj\u00f8re vondt verre.\u00a0 F\u00f8rst m\u00e5tte redningslaget fange det \u00f8delagte teleskopet. Deretter utf\u00f8re en reparasjon aldri tidligere utf\u00f8rt. F\u00f8rst m\u00e5tte de \u00e5pne d\u00f8rene p\u00e5 utsidene av teleskopet. Noe som er veldig annerledes med Hubble sammenlignet med en bil er at bak deg er verdensrommet. Jorden er under deg, stjerner over.\u00a0 Astronautene m\u00e5tte utf\u00f8re presist arbeid i de vanskeligste forhold.\u00a0 N\u00e5r man jobber i romdrakter er hendene dine i tykke, stive hansker. Det er som m\u00e5 jobbe med skihansker. Det var litt av en utfordring. Alt gikk bra inntil Hoffmann pr\u00f8vde \u00e5 lukke de store d\u00f8rene. Det gjensto bare \u00e5 lukke d\u00f8rene. Men de ville lukke seg ordentlig. D\u00f8rene var litt skjeve.\u00a0 Det tok litt tid f\u00f8r jeg virkelig oppfattet det. G\u00e5r ikke d\u00f8rene igjen, forsvinner teleskopet.\u00a0 Med improvisert verkt\u00f8y klarte han og en kollega omsider \u00e5 lukke d\u00f8rene.\u00a0 Det tok fem dager \u00e5 reparere teleskopet. Kosmologer verden over holdt pusten sammen.\u00a0 De ventet for \u00e5 se om tidenes dyreste teleskop ville yte det designerne hadde lovet.\u00a0 Jeg husket nytt\u00e5rsaften i 1993. 31. Desember. En gammel venn fra Space Telescope Science Institute ringte.\u00a0 Jeff, har du champagne til overs? Spurte han.\u00a0 Jeg sa det var en halv flaske igjen.\u00a0 Han sa, \u00e5pne den igjen, for vi har f\u00e5tt det f\u00f8rste bildet, og Hubble virker.\u00a0 Dette s\u00e5 Hubble. Bildene var over alles forventinger.\u00a0 Hubble fange de siste \u00f8yeblikkene i en stjernes liv n\u00e5r den eksploderer og gasser og st\u00f8v bl\u00e5ser bort.\u00a0 Den fanget ogs\u00e5 interstellare\u201d utklekninger\u201d av nyf\u00f8dte stjerner som eksploderte til liv milliarder av \u00e5r tilbake og millionkilometerlange m\u00f8rke pilarer med kosmisk st\u00f8v, klare til \u00e5 klekke en ny generasjon med stjerner og planeter.\u00a0 Men Hubbles st\u00f8rste \u00f8yeblikk var enn\u00e5 ikke kommet.\u00a0 Over en tidagersperiode i 1995 ble teleskopet rettet mot et tomt rom.\u00a0 Det som kom frem var et bilde av et vev av fjerntliggende galakser. Hubble s\u00e5 tilbake i tid til noen av de tidligs skapte galaksene. Det avsl\u00f8rte tusenvis av galakser man aldri hadde sett. Universet ble for oss mye rikere etter \u201dHubble Deep Field\u201d Det viste for f\u00f8rste gang svake bilder av galakser dannet bare en milliard \u00e5r etter Big Bang.\u00a0 Forskere s\u00e5 s\u00e5 p\u00e5 lysspekteret fra disse fjerntliggende stjernene.\u00a0 De viser at de tidlige galaksene hadde alt laget grunnstoff som er tyngre enn hydrogen og helium.\u00a0 Sir Fred Hoyle tok kanskje feil ang universets f\u00f8dsel, men han hadde rett ang\u00e5ende stjernene. De tidlige stjernene fungerte som termokjerneraktorer i at de lagde nye grunnstoff. Man kan tenke p\u00e5 skapelsen av alle grunnstoffene i dette rommet som et bilsamleb\u00e5nd. En og en del blir lagt til inntil bilen er komplett.\u00a0 Fusjonsreaksjonene inni stjernene utl\u00f8ser enorme mengde med energi. Det tvang atomene til \u00e5 binde seg og lge nye og tyngre grunnstoff.\u00a0 Tre heliumkjerner dannet karbon. To karbonkjerner fusjonerer og lager magnesium. Magnesium til neon.\u00a0 Og s\u00e5 videre over en periode p\u00e5 mange hundre tusen \u00e5r, helt til silisium fusjonerte og dannet jern.\u00a0 Jern er et spesielt atom. Protonene og n\u00f8ytronene i kjernen er veldig tett bundet. Selv den ekstreme temperaturen i stjerner f\u00e5r den ikke til \u00e5 fusjonere i tyngre grunnstoffer. Det forblir resolutt jern.\u00a0 De var ved veis ende. Produksjonsb\u00e5ndet av grunnstoff stanset.\u00a0 Men universet v\u00e5rt var enn\u00e5 ikke komplett. \u00a0Alle vannets ingredienser eksisterte, og noen av grunnstoffene til \u00e5 bygge store deler av cabrioleten v\u00e5r.\u00a0 Mange av ingrediensene til \u00e5 age et menneske eksisterte ogs\u00e5.\u00a0 Oksygenet vil puster inn, kalsiumet i bena v\u00e5re, jernet i blodet v\u00e5rt.\u00a0 Men vi manglet vitale grunnstoff, som krom til st\u00f8tfangeren v\u00e5r.\u00a0 I tillegg til metaller som sink, som kroppen ikke kan leve uten.\u00a0 Universet var i ferd med \u00e5 starte en kreativ fase der den produserte alle grunnstoffene som er tyngre enn jern. \u00c5 f\u00e5 plass de siste brikkene i universets f\u00f8dsel vil kreve noen av de kraftigste eksplosjonene universet har opplevd.\u00a0 Universet har blitt 500 millioner \u00e5r. Det vil ta enda 13 milliarder \u00e5r f\u00f8r mennesket lever p\u00e5 jorden.\u00a0 Enorme nye stjerner har laget mange av grunnstoffene vi ser rundt oss, men noen av de vitale mangler: Tungmetaller som krom og sink og de dyrere: gull og platina. For \u00e5 fullf\u00f8re tryller universet frem det mest utrolige fenomenet siden Big Bang: Massive eksploderende stjerner som heter supernovaer.\u00a0 Da disse stjernene fikk de letter grunnstoffene til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tomgang kollapset de og skapte store mengder med energi og enorme eksplosjoner. Eksplosjonene var s\u00e5 kraftige at de fusjonerte de tyngste grunnstoffene. Grunnstoffproduksjonen var i gang igjen. Tony Mezzacappa fra Oak Ridge National Laboratory tror at uten de eksploderende stjernene ville ikke livet eksistert.\u00a0 Livet slik vi kjenner det, hadde ikke eksistert uten de eksplosjonene. (Dr. Tony Mezzacappa, Oak Ridge National Laboratory)\u00a0 De er helt klart et av n\u00f8kkelleddene i opprinnelseskjeden v\u00e5r fra Big Bang til n\u00e5tiden.<\/p>\n

[ctp_print]<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Transcript\u00a0 fra et program som ble sendt p\u00e5 Discovery Channel: Alt vi ser rundt oss er laget av materie, atomer og molekyler. En bil best\u00e5r av mange forskjellige materialer, som st\u00e5l, gummi og glass. De materialene er igjen laget av … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[7],"tags":[],"class_list":["post-1242","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-vitenskap"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1242","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1242"}],"version-history":[{"count":11,"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1242\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1483,"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1242\/revisions\/1483"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1242"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1242"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1242"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}