{"id":224,"date":"2015-12-10T11:28:29","date_gmt":"2015-12-10T10:28:29","guid":{"rendered":"http:\/\/www.skule.sormo.net\/wordpress\/?p=224"},"modified":"2023-09-30T14:19:59","modified_gmt":"2023-09-30T12:19:59","slug":"thorium-den-nye-energikilden","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/?p=224","title":{"rendered":"Thorium &#8211; den nye energikilden"},"content":{"rendered":"<p><!--more--><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft\" src=\"http:\/\/skule.sormo.no\/images\/s13.JPG\" alt=\"\" width=\"290\" height=\"290\" \/><\/p>\n<p>I dag brukes uran som drivstoff i atomkraftanlegg. Kun 0,7% av energien utnyttes i dag av uranbrenselet, og resten blir radioaktivt avfall det tar tusenvis av \u00e5r \u00e5 bryte ned. Hadde vi brukt thorium, ville mesteparten av brenselet bli utnyttet. Forskere mener at thorium gir 200 ganger mer energiutbytte enn uran dersom det ble brukt i krafttverkene. Dessuten er thorium ikke reaktivt i utgangspunktet. Det er \u00a0store forekoster av thorium, ogs\u00e5 i Norge og er et mye mindre farlig grunnstoff \u00e5 h\u00e5ndtere enn uranforbindelser, b\u00e5de med hensyn til utvinning og kraftproduksjon. I kjernekraftverk blir thorium bombardert med n\u00f8ytroner som f\u00f8rer til at det spaltes til uranisotopen U-233. Den er reaktiv og frigj\u00f8r store energimengder for kraftproduksjon. Avfallet er mye mindre enn fra uran og det tar bare 300 \u00e5r \u00e5 bryte det ned mot tusenvis av \u00e5r for uranavfall. Det utrolige er at det her ogs\u00e5 er mulig \u00e5 bruke gammelt uranavfall i thoriumreaktorer. Slik kan gammel uh\u00e5ndterlig uranavfall gradvis fjernes.\u00a0 Thoriumkraftverk bruker flytende smeltet fluoridsaltl\u00f8sning som brenselmedium, som lett lar seg mate med nytt brensel uten at driften stanser opp. Urankraftverk bruker fast brensel som krever at kraftstasjonen m\u00e5 stanses i m\u00e5nedsvis n\u00e5r nye brenselsstaver skal installeres. En annen fordel med thoriumkraftverk er at thorium f\u00f8lger en annen reaksjonsserie enn uran, der det ikke er mulig \u00e5 lage atomv\u00e5pen. (Nixon stoppet thoriumutviklingen i 1997 da dette ble klart, og satset p\u00e5 uran i stedet. I USA var kjernekraft kun et milit\u00e6rt anliggende p\u00e5 dette tidspunktet.)<\/p>\n<p>En protonakselerator kan brukes til \u00e5 frigj\u00f8re n\u00f8ytroner som igjen bombarderer thorium-atomer. Den italienske nobelprisvinneren i fysikk Carlo Rubbia tok ut patent p\u00e5 dette (Accelerator Driven Thorium Reactor (ADTR\u2122)). Kjedereaksjonen i kraftverket er aktiv s\u00e5 lenge akseleratoren er virksom og d\u00f8r ut n\u00e5r protonbombardementet stopper. Dermed er thoriumkraftverk mye sikrere enn urankraftverk. Aker Solution kj\u00f8pte patentet av Rubbia og utvikler en konseptl\u00f8sning for et 600MWe kjernekraftanlegg.<\/p>\n<p>I tillegg har norske Thor Energi utviklet en pelletsl\u00f8sning for\u00a0thoriumbrensel som kan\u00a0brukes i konvensjonelle kraftverk, i samarbeid med offentlige etater (Haldenreaktoren) og Westinghouse i USA. \u00a0Norge har en av verdens st\u00f8rste forekomster av thorium og har\u00a0her muligheten for et nytt industrieventyr! Dessuten er slike kjernekraftverk nullutslippsforetak med hensyn til klimagasser som CO2.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[18,7],"tags":[14,15,13],"class_list":["post-224","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energi","category-vitenskap","tag-kjernekraft","tag-kjernekraftverk","tag-thorium"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/224","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=224"}],"version-history":[{"count":19,"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/224\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1409,"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/224\/revisions\/1409"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=224"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=224"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/skule.sormo.net\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=224"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}