Jeg var forleden p\u00e5 bes\u00f8k hos legen p\u00e5 Risvollan legesenter. Jeg hadde blant annet en vond tommel. Jeg hadde smerter i den, og jeg h\u00f8rt en knekk i den da jeg b\u00f8yde den bakover. Legen mente at dette var bare en uskyldige sene-greie. Men etter et par uker hadde den ikke blitt s\u00e6rlig bedre. Jeg ringte derfor legesenteret og spurte om jeg kunne f\u00e5 unders\u00f8kt den p\u00e5 sykehuset med r\u00f8ntgen. Kontordama skulle snakke med legen om det. Litt etter ringte legen. Hun fortalte at det var to m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5. Enten kunne hun sende en elektronisk henvisning eller sende en alminnelig henvisning der jeg ble kalt inn til unders\u00f8kelse innen et par uker. Den elektroniske henvisningen var for \u00f8yeblikkelig hjelp. Siden jeg f\u00f8lte at et par uker eller mer f\u00f8r tommelen ble sjekket, var vel lang tid, sendte hun en elektronisk henvisning til r\u00f8ntgenavdelingen p\u00e5 St. Olavs hospital. Jeg kunne bare henvende meg i skranken der, fortalte hun. Jeg kunne dra ned straks.<\/p>\n
Dette var oppmuntrende. Jeg hadde jo erfart ulike ting med sykehusrutiner tidligere, s\u00e5 jeg satte meg i bilen og kj\u00f8rte ned for \u00e5 se hvordan dette gikk.<\/p>\n
Plass var det i parkeringshuset under bakken ved innkj\u00f8rsla til sykehuset. Det var ikke noe problem. Jeg fant fort r\u00f8ntgenekspedisjonen i Gastrosenteret, og, joda, dama bak skranken hadde f\u00e5tt henvisningen min p\u00e5 skjermen sin. Jeg betalte mine 240 kroner p\u00e5 betalingsterminalen f\u00f8r unders\u00f8kelsen startet. \u2013 Bare vent, det kan ta en halv time \u00e5 vente, pluss, minus, fortalte hun.<\/p>\n
Jeg satte meg ned og fant et magasin og tenkte at dette ville ta noe tid. Det var en del folk der som ogs\u00e5 satt og ventet, og dette g\u00e5r vel etter tur, tenkte jeg.<\/p>\n
Etter et par minutter ropte de opp navnet mitt.<\/p>\n
Jeg var imponert. Dette gikk fort, tenkte jeg.<\/p>\n
Inne p\u00e5 unders\u00f8kelsen la jeg tommelen p\u00e5 unders\u00f8kelsesbenken og det ble tatt et par bilder av den. S\u00e5 ble jeg henvist ut for \u00e5 vente p\u00e5 resultatet. Det ville nok iallefall ta tid, tenkte jeg, n\u00e5 skulle jo en lege engasjeres for \u00e5 finne ut av dette. Jeg gikk ut og fant fram magasinet jeg begynte \u00e5 lese i. Etter ti minutter ble jeg ropt opp igjen. Skranken hadde f\u00e5tt rapporten fra legen. Jeg fikk den skrevet ut og studerte den n\u00f8ye. Den var skrevet p\u00e5 norsk i et forst\u00e5elig pasientspr\u00e5k. Der sto det at tommelen feilet ingen ting. Glad for \u00e5 f\u00e5 vite det, gikk jeg lykkelig ut.<\/p>\n
Jeg tok veien over gangbroen til Kunnskapssenteret og kj\u00f8pte meg en bagett og en kaffe i kafeteriaen der. Dette var en mektig flott bygg med luftige korridorer og sv\u00e6rt h\u00f8yt under taket. Jeg undret meg p\u00e5 om det var n\u00f8dvendig \u00e5 bygge s\u00e5 flott som dette i lokaler som inneholdt s\u00e5 lite.<\/p>\n
Dette var likevel et sv\u00e6rt imponerende m\u00f8te med norsk sykehusvesen! Dette kunne ikke v\u00e6rt utf\u00f8rt mer effektivt! Imponert var jeg, b\u00e5de over behandlingen og byggene p\u00e5 det nye sykehuset, selv om jeg nok syntes at det burde v\u00e6re et st\u00f8rre m\u00e5tehold i pengebruken i byggingen av sykehuset.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Jeg var forleden p\u00e5 bes\u00f8k hos legen p\u00e5 Risvollan legesenter. Jeg hadde blant annet en vond tommel. Jeg hadde smerter i den, og jeg h\u00f8rt en knekk i den da jeg b\u00f8yde den bakover. Legen mente at dette var bare … Les videre