![\"trikk\"](\"http:\/\/www.skule.sormo.net\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/trikk.jpg\")
<\/a>sporvei sammen med verket. Sporvei og kraftselskap ble drevet av samme driftsselskap, men ble s\u00e5 skilt som egne kommunale driftsselskaper i 1936. Kverner leverte vannturbiner til kraftanlegget. Generatorene ble levert av tyske Schuckert & Co. Siemens Halske leverte trikker og overf\u00f8ringslinjer. Den 14. oktober 1901 ble str\u00f8mmen sl\u00e5tt p\u00e5 for f\u00f8rste gang. Den 4. november kunne kraftige buelamper kaste lys over torvet, Bakke bro og Ravnkloa. En m\u00e5ned senere kunne de f\u00f8rste passasjerene g\u00e5 om bord i de nyinnkj\u00f8pte trikkene.<\/p>\nNedre Leirfoss kraftstasjon ble tatt i bruk i 1910. Senere har kraftstasjonene i begge Leirfossene blitt delvis faset ut til fordel for nye Leirfossene kraftverk som ble tatt i bruk i 2008. Den ligger i fjellet under Skjetnemarka og f\u00e5r tilf\u00f8rsel fra Nidelva fra demningen ved \u00d8vre Leirfoss<\/p>\n Utbygging av kraftanlegg har det v\u00e6rt mange av langsetter Nidelva og Nea. Tydal kommune fikk gode konsesjonsavtaler med Trondheim elektrisitetsverk i forbindelse med utbyggingen der. Kl\u00e6bu kommune h\u00f8stet neppe slike fordeler da kraftstasjonene ble bygget ut langsetter Nidelva fram til Selbusj\u00f8en.<\/p>\n Det opprinnelig kommunalt eide Trondheim Energiverk ble i 2002 solgt til Statkraft. Selskapets navn ble i 2007 endret til Trondheim Energi AS. Str\u00f8msalgvirksomheten ble fra 1. januar 2010 overtatt av Fjordkraft AS, og skiftet i august 2010 navn til Trondheim Kraft. Trondheim Energi Nett AS ble sommeren 2010 oppkj\u00f8pt av Tr\u00f8nderEnergi AS SS<\/p>\n (Denne artikkelen ble publisert i Tempe- og Leira menighetsblad, nr 3 2016)<\/a><\/p>\n [ctp_print]<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Det har v\u00e6rt mange industri- reisninger langs Leirfossene opp gjennom tidene. Fra kobberverket p\u00e5 R\u00f8ros fraktet 150 hester kobbermalm til Trondheim. Noe av malmen ble brakt til Nedre Lerfoss der det ble laget kobberplater av malmen hos Leren valseverk fra … Les videre <\/a>Etter mye utredninger og anbudsrunder gikk kommunen inn for en trefase vekselstr\u00f8msl\u00f8sning. Dette var en helt ny teknologi p\u00e5 dette tidspunktet. Mange byer p\u00e5 den tiden var forsynt med likestr\u00f8m, drevet av dampmaskiner. Men overf\u00f8ringsteknologien med h\u00f8yspent trefase vekselstr\u00f8m hadde g\u00e5tt gjennom en rivende utvikling. Det ble derfor valgt en l\u00f8sning der kraften ble overf\u00f8rt til byen over en 7kv trefase h\u00f8yspentlinje. Generatorene leverte denne spenningen direkte til linjen, s\u00e5 man sparte utgifter til transformatorer i kraftstasjonen. H\u00f8yspentledningen gikk til Val\u00f8ya overf\u00f8ringsstasjon og videre derfra til 31 transformatorkiosker som leverte en spenning p\u00e5 150 volt til forbrukerne. Gl\u00f8delampene den gangen t\u00e5lte ikke h\u00f8yere spenning. F\u00f8rst i 1906 kom gl\u00f8delamper med metalltr\u00e5d som t\u00e5lte 220 volt. Det var f\u00f8rst etter krigen at omleggingen til 220 volt skjedde i Trondheim. Den ble ikke fullf\u00f8rt f\u00f8r i 1981.<\/p>\n