Hotell i særklasse

av Dag Sørmo

Alt var i utgangspunktet som vanlig. Eller rettere sagt som normalt, men så ble alt plutselig så komplisert og innviklet. Ofte er det slik når jeg skal være på et hotell.

Vi kom til resepsjonen sammen med min søster Elin. Det var sent på kvelden og både den unge resepsjonisten og vi var slitne, -muligens. Det er ikke lett å oppgi og forstå at noen heter Sørmo i England kanskje, men hun ville kvalitetssikre ved å spørre om fornavn også. Først var der Elins tur. Het hun noe med Marie? Nei, men Elin var et greit alternativ og hun ble forsynt med nøkkel, betalte og ble booket inn. Resepsjonisten bladde freblisk på nettsiden etter flere Sørmonavn. Jeg kom på at sønn Morten også var underveis med et Sørmonavn. Det hjalp. Hun fant Morten, men tydeligvis ikke oss. Likevel fikk vi nøkkel til rom 422. Problemet var at rommet bare var booket til søndag, og vi skulle være til mandag. Uroen startet. Komputeren svarte at vi kun hadde betalt til søndag, men Voucheren ropte mandag og ble klasket i bordet. Her var det noe som ikke stemte. Det var uenighet og vi kunne ikke være til mandag i følge resepsjonistens skjerm. Vi fikk likevel overtalt hotellet til å la oss få være til mandag mot at vi tok kontakt med reisebyrået og avklarte situasjonen om uenighet mellom bestillingen og kvittereringen. Hotellet var rimelig fullt og det var ikke lett å finne gode løsninger i en nattetime.

Rundt midnatt ankom Morten og Christine. De hadde bestilt rom, betalt på forhånd og viste fram kvittering! Men nei, det var ikke noe rom til dem fordi deres rom nummer 422 var opptatt av oss. Dessuten fikk de ikke utlevert nøkkel før de hadde betalt. Fremlagt kvittering avgjorde ikke saken, det var sen natt og betalingskort måtte fram. Deretter ble rom 504 tilgjengelig for dem mot dobbel betaling!

Deretter fortsatte forvirringen fordi senere i nattens små timer ankom Mortens kusine Ida Marie hotellet. Hun hadde også bestilt rom, men ikke frokost påfølgende dag. Men hennes rom var opptatt av Morten og det var ikke flere rom tilgjengelig. Etter litt frem og tilbake ble hun hjulpet til et annet hotell. Dette kjente vi ikke til neste morgen da vi møtte til frokost. Frokosten måtte hver morgen kvitteres ut, men Mortens rom var ikke satt opp med frokost fordi det var egentlig Ida Maries rom var bestilt uten frokost. Nå hadde Morten fått hennes rom og dermed ikke frokost selv om de hadde betalt dobbelt for rommet inkludert frokost!

Det var på tide å rydde opp. Jeg hentet Voucheren og fikk snakket med en dame som så ut som hun var Sjefen. Hun var like forvirret som alle andre på hotell og oppfordret meg til å lage en liste med navn og romnummer. Fremdeles stor forvirring i personalet over at vi hadde booket rom til mandag selv Voucheren var tydelig. Derfor tilbød jeg meg å ringe Ticket for å få hjelp ettersom det var de som hadde booket rom til oss. Morten hadde allerede gjort det og fått sin bekreftelse om at alt at i orden og at Ticket skulle stoppe den doble betalingen . Men fremdeles lå han på rommet som var tiltenkt hans kusine – som altså ikke hadde bestilt frokost. Denne seansen gjentok seg de neste to morgener. Hotellsjefen leste Voucheren mange ganger og jeg tilbød meg igjen å ringe Ticket. …. Hun smilte vennlig og sa at det ikke var nødvendig og spurte om å få beholde kopien. Dette skulle hun ordne opp i. Så nå var alt i orden? Men….neida!

Da jeg sto i dusjen på kvelden, tok også lyspæra på badet kvelden. Jeg rapporterte dette i resepsjonen neste morgen og hotellet skulle selvsagt komme og bytte pære. Da vi kom fra festen om kvelden var pæra fremdeles ikke byttet. Ved frokosten neste dag beklager betjeningen at de hadde skiftet pære på rom 405…..men de skulle selvsagt skifte på 422 i løpet av dagen. Men nå var vi tatt ut av frokostlista fordi vi bodde på Mortens rom og han kunne ikke få frokost fordi han var på Ida Marie rom som ikke skulle ha frokost! Litt mer forklaring og argumentering, og det ordnet seg med frokost.

Men enda er ikke historien slutt!

Da vi kom tilbake fra lunsjsamling med de andre gjestene vi hadde vært sammen med, virket ikke låskortet til døra lenger. Neivisst! Vi hadde jo rommet til Morten som hadde sjekket ut! Ny tur innom resepsjonen for å aktivisere nøkkelkortene. Resepsjonisten spurte om det var det rommet som lyspæra var gått på badet. Jeg bekreftet dette. Han kom tilbake med en nøkkel til rom 406. Vi måtte bytte rom fordi de ikke hadde fått byttet pære! Jeg protesterte og sa at vi godt kunne tåle en natt til med det begrensede lyset, men han var ikke til å rikke. Det var hotellets sikkerhetsbestemmelser som ikke tillot oss å bo der lenger og han tilbød seg å hjelpe oss med å flytte sakene våre – om fem minutter! Jeg takket høflig nei og fikk en noen hektiske minutter med å bytte rom for det sto en gjeng og ventet på oss ved undergrunnsbanen. Vi rakk å møte dem, heldigvis!

Ida Marie fortalte at da hun kom til hotellet rundt kl. 03 ble hun bryskt og bestemt avvist av resepsjonisten som fortalte henne at det ikke var «noe rom i herberget» for henne. Som den tidligere berømte Maria sto hun midt på natten og hadde ikke hus å krype inn i. Hun viste til bestillingen, men det hjalp ikke! NOEN i familien hadde kommet og tatt hennes rom og hotellet var fullt!! Etter litt fram og tilbake fikk hun hjelp til å finne et annet hotell for henne og kjæresten mot at hotellet betalte mellomværende utgifter.

Saken er omsider i boks. Men neppe «case closed». Dette går videre til reisebyrået og hotelledelsen!
Deretter er «case closed» for vår del.

Forslag til løsning eller oppklaring:
Vi bestilte hotellet i mandag 29.august, Elin noen minutter etter oss. Vi fikk ordrenummer 2514934 og senere tilsendt Voucher på mail. Disse bestillingene kom neppe til hotellet. Hotellet hadde avsatt to rom til Sørmo. Dette var til Ida Marie og til Morten. Derfor ble hotellet forvirret over at det kom to sett Sørmo som ikke sto på lista. Derfor spurte resepsjonist etter Marie……og godtok Elin? (Men da burde det vært Elin som ikke fikk frokost? Muligens ble hun plassert på et ledig rom?)

Da vi la fram kvittering for betalt rom og en Voucher ble det problematisk fordi hotellet ikke kjente til denne. Derfor ga de oss det rommet som Morten skulle ha, men dette var booket til søndag, og altså vanskelig å forstå. Da Morten kom med sin bestilling ble det enda mer problematisk fordi han ble plassert på rommet tiltenkt Ida Marie, og dette var ikke betalt – og uten frokost! Derfor forlangte de betaling for rommet og hans kvittering spilte ingen rolle. Den var knyttet til vårt rom – som var betalt. Da Ida Marie kom hadde hotellet leid ut alle rommene og fortsatte sin uprofesjonalitet. De avviste henne, og trodde dermed at de kunne begrave problemet og late som ingenting.
Hadde hotellet tatt tak i dette da Elin og vi kom, hadde det vært lettere å finne en løsning med en gang fremfor å spille poker med dårlige kort.

Bortsett fra dette, var det et helt greit hotell. Siste frokost ble servert uten noe spørsmål.

Skrevet i Hverdagshistorier | Legg igjen en kommentar

Hvem gav tillatelse til bruken av atombombene i Japan?

tb1ff42aPresident Harry S. Truman gav ikke tillatelse til å droppe atombomba over Hiroshima. Han lot det skje. Etter at bomba over Nagasaki ble sluppet, planla amerikanerne å bruke atombomber flere ganger over Japan så fort de ble laget. Men da satte Truman foten ned.

Amerikanerne mener atombombene avsluttet krigen mot Japan. De bidro nok, men at Stalin erklærte krig mot Japan et par dager etter at bombene ble sluppet avgjorde det. Japanerne forhandlet fram til da i all hemmelighet med Stalin om støtte mot amerikanerne. Men da Stalin ble dratt inn i krigen mot Japan, var japanerne mer redde for en sovjetisk okkupasjon enn en amerikansk. Den japanske keiseren gikk derfor med på en kapitulasjon med amerikanerne fordi de gikk med på at keiserdømmet skulle beholdes etter krigen. Den japanske armeen var fortsatt imot en kapitulasjon. Det japanske krigsrådet, som bestod av tre krigshissere og tre fredsønskere, kunne ikke komme til enighet om en kapitulasjon. Keiseren selv avgjorde derfor saken og gikk inn for en kapitulasjon med amerikanerne.

Det var en sterkere frykt i Japan for en sovjetisk okkupasjon enn en amerikansk som bidro til at krigen ble avsluttet. Amerikanernes bruk av atombombene var derfor ikke avgjørende. Det bidro nok. Amerikanerne så med bombene muligheten for å spare tusenvis av amerikanske liv. Det er imidlertid ikke sikkert at amerikanerne helt ut visste hvor forferdelige bombene egentlig var, særlig med tanke på de strålingskadene de førte med seg. Etterkrigstiden ble også preget av den kalde krigen hvor atombomben skapte en stor terrortrussel. Omkring 2000 prøvesprengninger ble utført etter krigen fram til 1996 av ulike nasjoner, først og fremst av USA og Sovjet.

Kilde: https://youtu.be/SWiilSSkpaI

Skrevet i Forsvar, Historie | Legg igjen en kommentar

Fusjonsreaksjonen som genererer strøm direkte

3En fokus-fusjons-reaktor består av en hul sentral anodeelektrode, laget av kobber. Den er omgitt av en isolatorsylinder. I en sirkel rundt er flere katodeelektroder. Hele enheten er pakket inn i et vakuumkammer som er fylt med et fusjonsbrennstoff av hydrogen og borisotopen pB11 i gassform. Elektrodene er koblet til en kondensator- bank. I løpet av et mikrosekund utløses en sterk strøm fra kodensatorbanken som går fra katoden til anoden som ioniserer gassen, varmer den opp og gjør den om til plasma. Det dannes et intens magnetisk felt som former plasmastoffet til en tynn tvunnet tråd. Anoden er hul, og inne i anoden vil denne tråden samle seg av sine egen tyngde til en liten ball, noen få tusendels centimeter i diameter (Plasmoide). Magnetfeltet kollapser svært hurtig, og denne forandringen i det magnetiske feltet induserer et sterkt elektrisk felt. Dette feltet driver en stråle av elektroner ut av anoden. I motsatt retning drives en stråle av ioner. Elektronstrålen varmer opp plasmoiden som starter en fusjonsreaksjon som gir mer energi til plasmoiden. Dette gir i sum mer energi enn hva som tilføres fra kondensatorbanken.

1 25

4

3

 

Elektronstrålen vil bli fanget opp av en innretning som fungerer motsatt av en akselerator. I stedet for at strøm akselererer elektroner, vil elektronstrømmen bli fanget opp og generere strøm. På denne måten er det mulig å generere elektrisitet direkte uten å gå veien via en varmeløsning slik som i konvensjonelle kraftverk. Der varmer en varmekilde – som kan være kull, gass, olje, eller uran – opp vanndamp som driver en turbin og generator. Dette skjer også i de alternative fusjonsløsningene. De Tokamak-baserte reaktorløsningene (ITER, Wendelstein-7-X) baserer seg også på å utnytte varmeenergien til å drive turbiner og generatorer. I fokus-fusjons-løsningen kan reaktoren kobles til en transformator som konverterer  energien direkte til elektrisk energi som gir strøm i passende form.

I fusjonsreaktorer er drivstoffet i plasmaform, den fjerde aggregattilstand i tillegg til fast form, væske og gass. Alle fusjonsreaksjonsløsninger baserer seg på å forholde seg til plasmastoffet i stabil form. I fokus-fusjons-løsningen, derimot, utnyttes de ulike ustabilitetsformene plasmadrivstoffet er i. Plasma er i utgangspunktet ustabilt, og dette utnyttes. Det gir framfor alt en mye billigere og mer effektiv løsning. I en brenselsmotor utnyttes også en serie små eksplosjoner som fanges opp av et svinghjul for framdriften av en bil, og ikke et konstant damptrykk slik som i en dampmaskin. Det samme kan oppnås i en pulserende fokus-fusjons-prosess der energien samles i en kondensatorbank  før den distribueres videre på strømforsyningsnettet.

Det er fortsatt en del utfordringer med denne løsningen. For å få fusjon, må temperaturen opp i mot en milliard grader, mot 100 millioner i andre fusjonsløsninger. Men siden fusjonsprosessen skjer i et brøkdel av et sekund med svært små masser, mener man at dette kan oppnås.

Et annet problem er at denne prosessen generer store mengder røntgenstråler.  Så mye som 40% av energien går til dette. Men her mener man at man kan fange inn energien ved å kapsle inn brenselskammeret med tusenvis av lag  tynn aluminiumfolie.

Referanser:
Se hvordan de fungerer her
Les mer om Eric Lerner i denne YouTubevideoen 
Les mer om Focus Fusion på hjemmesiden til Focus Fusion Socialty

[ctp_print]

 

Skrevet i Energi, Vitenskap | Legg igjen en kommentar

Jeg hater å trene på 3T!

3tIkke slik å forstå at det er noe galt med 3T som selskap. Jeg er i bunn og grunn sjeleglad for de fantastiske tilbud som de gir til de som går der. Men jeg hater å trene! Det er ikke min greie! Likevel går jeg der par-tre ganger i uka sammen med kona. Ikke fordi jeg har lyst, men fordi jeg må. Jeg innser at mitt stillesittende liv krever et alternativ i form av mosjon. Jeg kunne nok gjøre andre mosjonsting enn å gå på 3T. Men det opplegget jeg fikk der av min personlige trener der, gjør at jeg holder meg sånn noenlunde i live.

Men etterhvert har jeg nok modifisert planen noe som min personlige trener gav meg.

Jeg oppdaget at man blir like svett av å varme opp i badstua som å springe på tredemølla. Siden det er mindre stress med badstua, foretrakk jeg å bruke den. Videre var heisen praktisk etterhvert for å komme meg opp i treningssalen enn å gå de to etasjene med trapper fra garderoben. Etterhvert tok likevel tredemølla over. Jeg fant ut hvor grensen for mye jeg måtte trene uten å svette. Ti minutter spasering på tredemølla var greit. Deretter noen få øvelser på apparatene. Så var treningsperioden over, og jeg kunne skifte uten å trenge å dusje siden jeg ikke ble svett. I stedet fikk jeg en hyrdestund i kafeteriavdelingen med PCen mens kona gjorde seg ferdig med sine øvelser. Hun er mer seriøs med øvelsene enn hva jeg er.

Egentlig synes jeg det er kuulere med et kafebesøk på Sirkus Shoppingsenter enn denne 3T-treninga..

Skrevet i Hverdagshistorier | Legg igjen en kommentar

Nytt skolesystem som slår sammen ungdomsskole og videregående

Det har blitt satset store beløp på det norske skolesystemet. Likevel rangerer det ikke høyt i ulike sammenhenger. Det er kanskje på tide å tenke radikalt annerledes for å oppnå de mål man bør sette seg. Et forslag er å slå sammen ungdomsskole og videregående for å lette overgangen mellom de to skoleslagene. En annet forslag er å avvikle klassebegrepet, la elevene få faste arbeidsplasser og møte opp til faste arbeidstider. Dette kan lette overgangen til arbeidslivet og hindre at elever faller ut av skolen.

Egne arbeidsplasser
I stedet for å ha faste plasser i et klasserom har elevene egne arbeidsplasser i en lesesal eller i et kontorlandskap. Der kan de samle materiell de trenger for arbeidet sitt og ha sin egen PC som er tilkoblet skolens nettverk og Internett.

Fast oppmøtetider
Elevene har faste arbeidstider og møter til faste tid (kl 0800) og går fra skolen til fast tid (kl 1500). Dette inngår i kontrakten elevene inngår med skolen. Fri fra oppmøte er etter regler som gjelder i arbeidslivet. Dette gjør at elevene får innføring i en arbeidskultur som gjør de attraktive for arbeidslivet.

Når eleven er ferdig med arbeidsdagen, har de vanligvis ikke lekser til neste dag. Tradisjonell lekselesing skjer i elevenes arbeidstid på dagtid der de kan få hjelp til arbeidene av medelever og lærere.

Arbeidsmåter
Elevene har ansvar for sitt eget arbeid. De melder seg på kurs og fag på skolens læringsplattform (f.eks. Moodle) der registreringen og oppfølging av progresjonen i kursene skjer. Noen av kursene er individuelle der elevene er på arbeidsplassen sin og leverer oppgaver. Andre forutsetter gruppedeltagelse som skjer i egne grupperom sammen med andre deltagere. Noen kurs forutsetter at deltagelse deltar på forelesninger, ekskursjoner eller andre eksterne utflukter. Noen kan være prosjektaktiviteter – enten alene eller sammen med en prosjektgruppe – der målet er å leve et produkt eller tjeneste.
Sentralt i arbeidsmetodikken er det selvstendige arbeidet. Et annet sentralt element er at elevene søker bistand hos hverandre for å få svar på de spørsmål de har. Lærerne er også tilgjengelig. Slik arbeider elevene med det som tidligere var lekser hjemme, sammen med medelever og andre ressurspersoner på skolen på dagtid.

Lærerfunksjonene
Lærerne har ikke ansvar for klasser slik det er vanlig i den offentlige skolen. De er fagansvarlig for de ulike kursene og har kontakt med elevene som mentorer og veiledere. Hver enkelt elev har sin kontaktlærer som følger opp utviklingen for elever han/hun har ansvar for.Lærerrollen består for det meste av å lage kursmateriell og kursopplegg.

Språkopplæring
Språkopplæring skjer i grupper og i moduler på PC gjennom Moodle. Til dette er det satt av egne lydtette øvingsrom der elevene kan trene individuelt på muntlige språkmoduler i Moodle.

Teknologi og håndverk
Det tilbys kurs i ulike teknologi- og håndverksemner som krever laboratorie- og verkstedsanlegg. Mye av dette kan være prosjektrelatert der oppgavene kan være å framstille produkter og tjenester. Her kan man tenke seg at kursmoduler bygger på hverandre slik at det kreves gjennomførte moduler i matematikk, fysikk og engelsk for å starte på f.eks. et elektronikkurs.

Personlig utvikling
Moodle gir en løpende oversikt over elevenes ferdigheter og framgang i ulike kursmoduler. Resultatene er primært tilgjengelig kun for elevene selv. Han bestemmer selv hvordan resultatene han oppnår skal brukes. Tidsbruken for den enkelte bestemmes selv. Man utelukker ikke muligheten for at noen elever kan fullføre kurs og avlegge eksamener på kortere tid enn hva som nå skjer i den offentlige skolen. I en kombinert ungdoms- og videregående skole kan de kanskje være mulig å korte ned skoletiden med 1-2 år.

Prosjektarbeid
Å arbeide i prosjektgruppe er en av de sentrale arbeidsmåtene. Elevene får innføring i metodene for prosjektarbeid med hensyn til produkt- og prosessmål. Sentralt er kontroll av ressursbruk, både med hensyn til timeforbruk for deltagerne og kostnader ellers. Her må det også inkluderes de ulike faser i prosjektarbeidet, også når det kan oppstå kriser som krever konfliktløsning.

Feile og mislykkes
Det er viktig at feiling og erfaring av å mislykkes går inn i arbeidsmåtene som en kilde til ny kunnskap. Elon Musk lykkes med sine SpaceX-prosjekter fordi han gjorde et stort nummer av at hver mislykket oppskyting av romraketter nettopp er en kilde til ny kunnskap. Både han og Steve Jobs er eksempler på to entreprenører som lykkes i arbeidslivet til tross for at begge var ‘drop outs’ i skolesystemet og ikke gav opp når de møtte motgang. Derfor må elevene bli kjent med at dårlige resultater skal trigge til nye forsøk på å nå de mål man setter seg. Store gevinster oppnås kun med å ta store sjanser for å feile og mislykkes underveis.

Samfunnsansvar
Det inngår kursemner i samfunnsansvar. Kurstema om samliv og familieansvar, særlig å ta ansvar for barn, sette bo og pleie et familieliv bør stå sentralt. Dette gjelder kanskje spesielt gutter som bør ta større ansvar for oppfølging av barn. Mange vokser opp i dag uten en farsfigur siden mange fedre forsømmer sitt ansvar for barna sine. Dette burde hatt større fokus i det offentlige skolesystemet.

Skrevet i Skole | Legg igjen en kommentar