Russlands tragiske historie

Det russiske folket har gjennom tidene gått gjennom enorme lidelser på grunn av sine grusomme ledere. Tsarens diktatur ble i 1917 erstattet med en borgerkrig som varte helt fram til 1922. Da overtok bolsjevikene (kommunistene) makten etter fem år med blodig borgerkrig. Det hele startet med et forsøk i demokratiutvikling i 1917 i Petrograd (St. Petersburg). Det hadde vært valg i Russland og delegater var samlet i en grunnlovgivende forsamling. Lenin hadde kommet fra Sveits i forbindelse med opprøret mot tsardømmet og en krevende verdenskrig og samlet en gruppe Bolsjevikiskere. De fikk 10 millioner semmer i valget, men dette var bare en fjerdedel av stemmene. Da han sammen med Trotsky skjønte at han ikke fikk flertall i den grunnlovgivende forsamling, saboterte han møtene og tydde til et væpnet opprør. Inspirert av Karl Marx hadde han en euroasiatisk visjon om å innføre kommunisme i hele Europa, ja hele verden. For å stå i mot opprøret ble det dannet en frivillighetsarmé som fikk tilslutning av mange russere, engelskmenn, tyskerer, polakker, tsjekkere og kossaker. Denne armeen, kalt ‘de hvite’, sloss mot bolsjevikene, kalt ‘de røde’. Krigen utviklet seg barbarisk der 12 millioner mennesker ble drept. Tortur, sult, tyfusepedemier var uten sidestykke i krigen. Denne krigen er beskrevet som en av det 20. århundrets dypeste katastrofer. Winston Churchill engasjerte seg sterkt i krigen som britisk minister for rustning. Han sendte både personell og utstyr til den ‘hvite’ for å nedkjempe bolsjevikene som han mente utgjøre en trussel for hele Europa. Det ble utført grusomheter både blant ‘de hvite’ og  ‘de røde’ i krigen. Etter borgerkrigen var det mange bondeopprør mot kommunismen, som ble brutalt slått ned av kommuniststyresmaktene.

Etter borgerkrigen døde Lenin og Stalin kom til makten. Han fikk eliminert Trotsky som han oppfattet som en rival, og styrte Russland, nå kalt Sovjetunionen i 23 år. Mellom 600 000 og to millioner døde i Stalins terrorvelde i ‘Moskvaprosessene’ mellom 1936 og 1938. 6 til 9 millioner antas døde under Stalins styre. Noen kilder hevder at det var opp til 20 millioner.

Under den andre verdenskrig døde opp til 27 millioner russere. Russland var den nasjonen som mistet flest liv under verdenskrigen.

Da Sovjetunionen falt i 1981 under styret til Gorbatsjov ble det øynet et nytt håp for en demokratiseringsprosess i Russland. Men drukkenbolten Jeltsin førte til et vanstyre der oligarker tilrøvet seg statlige eiendommer og selskaper som gjorde dem styrtrike. Det utviklet seg en elite som støttet opp under Putins regime da han kom til makten. I starten var det store forventninger til Putin at han skulle starte demokratiseringsprosesser i landet. Men som den tidligere KGB-offiseren han var, kom det etterhvert fram at han hadde en helt annen agenda med sitt styre. Han kalte oppløsningen av Sovjetstaten i   1981 som den største geopolitiskere katastrofen i vårt århundre. Disse utsagnene førte til kriger i Georgia i 2018, okkupasjon i Ukraina og Krim  og fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Motivet var å opprette det forfalte Sovjetstaten.

Det russiske folket har aldri hatt et demokrati. Diktatorer har rådd grunnen helt fra tsarens fall i 1917 med Lenins bolsjevikiske opprør som innførte totale diktaturer. Hadde den grunnlovgivende forsamling i 1917 lyktes, kunne Russland fått en helt annen demokratisk utvikling. Lening, Trosky og Stalin representerte de største geopolitiske katastrofene i Russlands 20.århundres historie. Kommunismen spredte seg til andre deler av verden og skapte krig, fiendtligheter, undertrykking og elendighet. Nasjoner som Russland, Kina, Nord-Korea fikk diktaturer der ledere fører trusler både over egen befolkning og nabostater.

Kilder:
Antony Beevir: Russland – revolusjon og borgerkrig 1917-1921.
– en fantastisk bok med utrolig detaljert historisk beretning om den russiske
borgerkrigen.

Wikipedia

Skrevet i Historie, Samfunn og politikk | Legg igjen en kommentar

Diktatorer styrer verden

Vår tid preges av stor uro mange steder. Felles for all fiendtligheten og angrepene vi ser i dag, kommer fra diktatorstater. Her kan nevnes Russland, Iran, Kina, Nord-Korea som de fremste. Disse statene styres av diktatorer som utarmerer sin egen befolkning for å fremme sine militære agender. Enorme beløp og ressurser brukes til de militære på bekostning av egen befolkning om sulter. De som rammes, er de vestlige folkevalgte demokratier.

Det eneste språket Putin skjønner i Ukrainakonflikten er at makt må møtes med makt. Det er derfor viktig at vesten støtter Ukraina med hva det skulle være for å slå tilbake den russiske aggresjonen. Putins egen befolkning lider også grenseløst over dette.

Mange vestlige demokratier er også under angrep av intern opprørsbevegelser. Mange støtter Trump i USA søm fører en splittende retorikk basert på løgner og konspirasjonsteorier. Utviklingen i Tyrkia og Ungarn er også urovekkende. Hva er det som gjør at ekstrempolitikere i folkevalgte demokratier stemmer fram slike ekstreme politikere?

I tillegg har vi ikkestatlige militsgrupper som skaper uro. Hamas sine fiendtligheter i Israel som bruker sin egen befolkning som menneskelige skjold i Gasakonflikten. Dette har jo ført til at Benjamin Netanyahu i Israel har overreagert i Gasa som har ført til at tusenvis av sivile har blitt drept. Vold avler vold.

Den Iransk-støttede Houthi-militsen i Jemen protesterer mot at USA-ledede koalisjonen slår ut deres militære kapasitet etter at de har angrepet skipstrafikken i Rødehavet. Som om de har legitimitet til å gjøre det uten å møte reaksjoner fra verdenssamfunnet.

Det ser ut som et det er to ideologer som skaper terrorutfordringer. Det er islamister og postkommunister. I tillegg er det noen høyreekstremistiske grupper også, men de har egentlig ikke latt seg eksponere i like stor grad som de to nevnte gruppene.

Når en ser på utviklingen i muslimske land der islamister har fått grobunn, er ikke velferdsordninger og sosiale tjenester på høyde der vi ser det i demokratiske land. I postkommunistiske land som Russland, Kina og Nord-Korea brukes det enorme ressurser på militære på bekostning av at folk sulter og fryser. Der betyr imperialistiske erobreringstanker mer enn noe annet. Andre land, særlig naboland, trues stadig med terrortrusler, cyberangrep og andre fiendtlige tiltak.

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Sosiale medier har blitt ødeleggende

Avhengighet av sosiale medier, særlig blant ungdom, synes å ha en svært ødeleggende effekt på psykisk helse. Før treftes folk fysisk mye oftere enn hva man synes er tilfelle i dag. Sosiale medier der jakten på anerkjennelse gjennom ‘likes’ og andre tilbakemeldinger skaper en evig jakt på status og poisjoner. Det er mye bedre at folk treffes. Bruk telefonen slik det var tenkt i utgangspunktet, ringe og snakke med andre.

Skrevet i Samfunn og politikk | Legg igjen en kommentar

Amerikansk politikk blir bare verre og verre

Når man ser på republikanske valgmøter i USA, blir man skremt av språkføringen blant kandidatene.
Det er også skremmende å se hvordan det amerikanske publikumet støtter Trump.
En notorisk løgner, egodigger og forbryter.
Særlig er det skremmende å se hvordan konservative kristne i USA støtter ham.
En bekymring er også den manglende støtten til Ukrainasom kanskje blir i USA.

Skrevet i Samfunn og politikk | Legg igjen en kommentar

Russland øker sin gangstervirksomhet mot naboland

Det er ut som at Putin og eliten i Russland gjør hva de kan for å øke sine fiendtlige, destruktive og kriminelle aktiviteter mot sine naboland og sine egne innbyggere. Hackervirksomheten er seksdoblet mot norske mål. Ukraina har de lagt i ruiner, slik de gjorde med Tsjetsjenia. Livet for sine egne innbyggere er heller ikke mye verdt. Over 480.000 russere har hittil blitt ofret (50-190 000 døde, 240-290 000 skadde (Britisk etterretning 3.10.2023)) i krigen mot Ukraina. Opposisjonelle i Russland havner i fengsel der mange tortureres. Putin søker allianse mot verdens verstinger, som Kim Jong-un i Nord-Korea og lederne i Iran og Kina. Når vil det russiske folket reise seg mot tyranniet og etablere vennskapelige forbindelse med sine demokratiske naboland?

Skrevet i Samfunn og politikk | Legg igjen en kommentar