Trikkedrift og kraftproduskjon i Øvre Leirfoss var koblet sammen i starten. De ble skilt i 1936.
Det har vært mange industri-reisninger langs Leirfossene opp gjennom tidene. Fra kobberverket på Røros fraktet 150 hester kobbermalm til Trondheim. Noe av malmen ble brakt til Nedre Lerfoss der det ble laget kobberplater av malmen hos Leren valseverk fra 1810 til 1816. Dette ble så eksportert ut fra Trondheim. På denne tiden var Leirfossene også et yndet mål for utenlandske turister.
De første elektriske lyspærene i Trondheim ble tent i november 1884 i butikken til Jørgen B. Lysholm. En dampmaskin på 10 hestekrefter var koblet til en dynamo som gav lys til 50 glødelamper. Siden fikk andre private selskaper elektrisk lys, drevet av egne dynamoer. Fra 1853 ble det installert gassgatelykter i Trondheim som ble drevet av et privat gassverk på Kalvskinnet.
Det første kommunale elektrisitetsverk i landet kom i Hammerfest i 1891. I Trondheim var det mye diskusjon og strid om det offentlige skulle drive elektrisitetsverk. Mange mente at dette var en oppgave for private selskaper. Utredninger i kommunen så først på mulighetene for et verk i Ilabekken. I 1891 fikk kommunen tilbud å kjøpe Leren gods med tilhørende fosseretter i Leirfossene for 280 000 kroner av Thonning Owesens dødsbo. Men tilbudet ble forkastet i en avstemming i formannskapet. Godset ble senere solgt til Thomas Angells Stiftelse.I 1895 solgte stiftelsen fosserettighetene til begge Leirfossene til kommunen for 135 000 kroner. I 1898 be-vilget kommunen 1,12 millioner kroner for bygging av sporvei og elektrisitetsverk i Øvre Leirfoss. Det var gunstig å koble utbygging av sporvei sammen med verket. Sporvei og kraftselskap ble drevet av samme driftsselskap, men ble så skilt som egne kommunale driftsselskaper i 1936.
Kverner leverte vannturbiner til kraftanlegget. Generatorene ble levert av tyske Schuckert & Co. Siemens Halske leverte trikker og overføringslinjer. Den 14. oktober 1901 ble strømmen slått på for første gang. Den 4. november kunne kraftige buelamper kaste lys over torvet, Bakke bro og Ravnkloa. En måned senere kunne de første passasjerene gå om bord i de nyinnkjøpte trikkene.
Etter mye utredninger og anbudsrunder gikk kommunen inn for en trefase vekselstrømsløsing. Dette var en helt ny teknologi på dette tidspunktet. Mange byer på den tiden var forsynt med likestrøm, drevet av dampmaskiner. Men overførings-
teknologien med høyspent trefase vekselstrøm hadde gått gjennom en rivende utvikling. Det ble derfor valgt en løsning der kraften ble overført til byen over en 7kv trefase høyspentlinje. Generatorene leverte denne spenningen direkte til linjen, så man sparte utgifter til transformatorer i kraftstasjonen. Høyspentledningen gikk til Valøya overføringsstasjon og videre derfra til 31 transformatorkiosker som leverte en spenning på 150 volt til forbrukerne. Glødelampene den gangen tålte ikke høyere spenning. Først i 1906 kom glødelamper med metalltråd som tålte 220 volt. Det var først etter krigen at omleggingen til 220 volt skjedde i Trondheim. Den ble ikke fullført før i 1981.
Nedre Leirfoss kraftstasjon ble tatt i bruk i 1910. Senere har kraftstasjonene i begge Leirfossene blitt delvis faset ut til fordel for nye Leirfossene kraftverk som ble tatt i bruk i 2008. Den ligger i fjellet under Skjetnemarka og får tilførsel fra Nidelva fra demningen ved Øvre Leirfoss
Utbygging av kraftanlegg har det vært mange av langsetter Nidelva og Nea. Tydal kommune fikk gode konsesjonsavtaler med Trondheim elektrisitetsverk i forbindelse med utbyggingen der. Klæbu kommune høstet neppe slike fordeler da kraftstasjonene ble bygget ut langsetter Nidelva fram til Selbusjøen.
Det opprinnelig kommunalt eide Trondheim Energiverk ble i 2002 solgt til Statkraft. Selskapets navn ble i 2007 endret til Trondheim Energi AS. Strømsalgvirksomheten ble fra 1. januar 2010 overtatt av Fjordkraft AS, og skiftet i august 2010 navn til Trondheim Kraft. Trondheim
Energi Nett AS ble sommeren 2010 oppkjøpt av TrønderEnergi AS SS
(Denne artikkelen ble publisert i Tempe menighetsbald nr 3 2016)