Den lamme

Tekst: Markus 2,1-12
            Matt 9,1-8
            Luk 5,18-26

Til tross for at denne teksten er svært knapt skrevet, sier den så utrolig mye. Matteus har en enda knappere versjon, mens Lukas har en versjon som minner om Markus.

Det slår meg av og til hvor mye de gamle evangelister fikk med seg av hva som virkerlig skjedde rundt Jesus. Jeg har en følelse av dersom de skulle skrive om alt det som skjedde, ville det fylle svært mange verk. Denne historien er skildret svært knapp. For vi aner at hele situasjonen er ladd. Dersom Shakespeare, Hamsun eller Ibsen hadde skildret dette opptrinnet, ville det nok bli atskildig mer krydret. Men det geniale i måten beretningene er blitt nedtegnet på, gjør at det bli tilgjengelig  til så mange flere. Ikke alle skjønner Ibsen, Ikke alle orker å sno seg gjennom Hamsuns og og Shakespires ordlek. Har man imidlertid lest litt litteratur, aner man imidlertid hvordan dette kunne skildres, og ut fra det, tirres nyskjerrigheten og savnet. Det burde blitt skrevet litt mer om hva som foregikk.

Den lamme, for eksempel. Jesus  så deres tro, var imponert og sa  til han «Dine synder er deg forlatt».

Jeg synes det er nærliggende å spørre om det var dette var det den lamme hadde trodd da han kom til Jesus. Å bli forlatt syndene!  Etter at Jesus hadde tilgitt han syndene,lå han der fortsatt lam. Følte han seg snytt? Dersom Ibsen skrev dette, ville han ha hengt på  et – Per du lyver! ? Hvilken tro var det Jesus så i folket, å bli frelst eller å bli helbredet?

Jesus gir jo selv svar på problemet. Han helbredet den lamme også. Og det gjorde han etter at ha så tvilen – hos de skriftlærde. Datidens konsevative teologer!!!.

Jeg synes nok denne teksen gir et pekefinger til to sider av vårt trosliv, den som følger bokstavens lov i Bibelen og den som ser mirakelhandlingene i helbredelsene Jesus gjorde. 

For det første kan vi bli blendet av Skriftenes bokstav slik at vi glemmer dens begresninger og forutsetning. Det er ikke ulovlig å tro at beretningene kunne vært skildret enda rikere enn det som ble gjort, at det var så uendelig mer å skrive om som ikke kom med.

For det andre er spørsmålet om hva som betyr mest, lamme føtter, men billett til himmelriket, eller friske føtter uten en slik billett.

Jeg har en datter på 10 år. Hun har det med å sitte i fanget mitt i lange tider. Der sitter vi bae å holder rundt om hverandre, og vi er enige om at vi er svært glad i hverandre.

«Vet du hva?» måtte jeg spørre henne. «Vet du hvordan det er i himmelen?» «Nei» sa han, «Det må være som å sitte i fanget til Gud», måtte jeg si henne. For det at barnet bare sitter der i fanget til sin far eller mor er kanskje den form for total kjærlighet vi kjenner best her på jorden. Og når vi bare har kommet opp i fanget til vår himmelske far, betyr det svært lite hvordan vi ser ut. Om vi er lam, mangler en arm eller et øye. Det blir så utrolig underordnet! Det å få syndenes tilgivelse og å komme i fanget til Gud var derfor det beste den lamme kunne få! Selv om han hadde en helt annen tro enn den gaven han fikk, kunne kanskje Markus ha skildret at da mannen fikk syndenes tilgivelse, følte han den samme varmen i kroppen som om satt i fanget til Gud. Han glemte at har var lam, og at det var det han først og framst tenkte på da han kom fram for Jesus føtter. Markus sier ingenting om det, – men det kunne like godt ha vært tilfelle!

Disse bibelversene er også helige å ty til når noen er syke og ikke blir friske, tross for at de blir bedt for. Budskapet i teksten sier at hovedsaken er å bringe det hele fram for Jesus. At han har tatt hånd om den lamme. Det er hovedsaken.  Dette gjelder også for de syke. Dersom de kommer til Jesus med tro for at de skal bli friske, men får istedet tilgitt syndene sine, er en ufattelig større gave!  Egentlig er det da underordnet hva man måtte miste på veien, enten det er kroppsdefekter, menneskene man er glad i eller firmaet man har lagt ned så mye arbeid i.

Nå ble den lamme frisk også,  men det var ikke sikkert at det var på grunn av hans protester. Det kunne like gjerne at han selv faktisk følte seg lykkelig på grunn av synstilgivelsen og ligge der for Jesu føtter. Men det var noen andre der  – de skriftlærde.  De måtte se det. Og det gjorde de. Den lamme ble frisk, et kraftig tegn på Jesus makt og myndighet. Da forteller Markus at mange undret seg. Men han sier ikke noe om verken hvordan den lamme tok det eller de skriftlærde etter at de så helbredlesen.

Vi har vel vanskelig å fatte omfaget av det Jesus vil gi oss vi også, i vår travle hverdag. De daglige problemer og gleder overskygger perspektivene. Jeg tror vi må spørre oss grundig. Er vi klar over hva det er Jesus har gitt oss?

Da Gud Skaperen handlet på Langfredag, kan man si at han da også da skapte noe nytt. I tillegg til Den endelige forsoningen mellom mennesket og seg selv, kan man si at Det Nye Jerusalem ble unfanget da tempelduken til det aller helligste forsvant. Veien til Gud selv ble åpnet.  På påskemorgen ble det Nye Jerusalem født. Jesus stod opp fra de døde, i sitt nye legeme. Han er Sønnen, som har fått et testamente av sin Gud og Far. Det Nye Testamente. Og han deler det ut til dem han vil. Han deler det ut til meg og deg når vi som det står i Rom 10.9 bekjenner han som vår Herre og tror at han har stått opp fra de døde. Han arvet hele dette nye veldige riket, den  nye himmel og den nye jord. Han er vår personlige frelser, fordi han vil åpne døren til denne nye himmel og nye jorden til den enkelte av oss som tror på han. La oss derfor prise hans navn!

Dette fikk den lamme da Jesus tilgav han synderne. Forstod han det? Forstår vi dette vi idag?

Jeg skulle ønske at våre øyne snart våknet!

24.09.2006 Skule Sørmo

Skrevet i Callingandakter KVT | Legg igjen en kommentar

Cindy

Da jeg var liten, sa jeg til Gud:

Kjære Gud. Jeg skal tro på deg på en betingelse. At jeg får se en engel.

Jeg hadde en klar forestilling om hvordan hun skulle være.

Det skulle være en Cindy-skikkelse med lang, hvit kjole. Hun skulle ha store sommerfuglvinger på ryggen. Over hodet skulle det skinne en gylden glorie. Og så skulle hun stå der og se på meg..

Hvis jeg BARE kunne få se noe slikt, vil det ikke være noe problem…

Jeg så aldri en slik engel.

Da jeg ble stor, sa jeg til Gud:

Tilgi meg Gud, jeg har syndet.

Jeg har reist meg opp mot deg og krevet tegn. Jeg var av en vantro slekt og stilt krav til deg! Som om det har betydning hva jeg mener, du allmektige! Takk for at du har vist meg at det som har betydning, er hva du mener om meg. Herre, du som har makt til å tilintetgjøre meg bare med et blikk.

Det er nok mange mennesker som har sett engler, men Ingen har sett Gud.

Og det kan vi være glad for. Guds krav til oss er voldsomme. Dersom vi skal inn i Guds rike, må vi oppfylle loven, de ti bud, og være uten synd, uten ondskap. Gud er ren, fullkommen og allmektig og tåler ikke synd. På den ytterste dag da alle skal se Gud. Da skal alle komme fram for Guds åsyn og Gud vil holde dom.

Mange mennesker har sett Jesus, både da han gikk på jorda og etter at han stod opp påskemorgen. Jesus er Guds Sønn og har arvet Guds rike. Jesus har oppfylt loven, han er uten synd!. Derfor kan han stå fram for Guds Åsyn uten å bli dømt.

Ikke nok med at Jesus tåler Guds åsyn. Jesus har til og med arvet Guds Rike, han er jo Guds sønn. Alt ved Jesus er Gud bekjent av. Alt som tilhører han tilhører i Guds Rike.

Når et par forlover seg, setter de ringer på fingrene. Det er et synlig tegn på  at de tilhører hverandre.  Alle ser ringen og og vet at dette mennesket har tilhørighet til et annet menneske (Når jeg ser en vakker pike, ser jeg først etter om hun har ring. Hun er opptatt!)  Bibelen har vakre skildringer om hvordan ekteskapet skal være. De to er ett, de smeltet sammen til én tilhørighet. Det barnet de får, viser nettopp denne sammensmelting av dem begge. Barnet har i seg begge foreldrene i den personen som barnet er og i den kroppen som barnet har. To mennesker som hengir seg slik til hverandre, kan oppleve en lykke som det ikke er mulig å oppleve på noen annen måte.

Jesus snakker også om tilhørighet. Vi er Jesu barn, Han er hyrden vår. Slik som fårene tilhører hyrden, tilhører vi Jesus. Og hyrden setter sitt liv til for fårene! Et annet bilde på tilhørighet bruker Jesus om han som stamme og vi som greinene i treet. Da gir det mening for oss så lenge vi er podet i stammen. Da får vi den næringen vi trenger.

Men slik som ringen på fingeren viser at vi har tilhørighet med et annet mennekse, må også vi vise hvem vi tilhører, nemlig Jesus Og hvordan viser vi det? Jo, i Rom 9,10 står det at hver den som tror på han og bekjenner han som Herre, skal bli frelst. Da podes vi inn i stammen og får næring gjennom de fire B-ene: Bibellesning, Bønn, Brødsbrytelsen og Broderskapet. Når vi er podet inn i Jesus, tilhører vi han. På den ytterste dag er det Jesus Gud ser når vi kommer fram for Guds åsyn.  Da vil han  regne oss som syndfrie fordi alt som hører Jesus til har fått del i den boten som ble gitt på Langfredag.

Jesus kommer til deg idag og spør: Hva med deg? Hvordan står til det til med deg? Er du villig til å erkjenne din synd og bekjenne at Jesus er Herre? For det bare de som bekjenner synd som trenger Jesus. De som tror de klarer seg selv, trenger ikke å bli kristne, – altså å tilhøre Jesus. De får svare for seg selv på den ytterste dag da Gud holder dom.

Dersom du merker av denne dagen og vedgår idag at  «Jesus du er Herre»,  kan du siden peke på dennne dagen i ditt liv som ringen i ditt liv og si: Fra dennne dagen av har Jesus gjort istand min plass i Guds Rike! Jeg er frelst, og jeg har en Frelser og Herre i mitt liv!

Jesus kommer her i dag og forteller deg dette. Det gjelder å se han og illhøre han!

Dette er budskapet du som Guds Barn må forkynne for verden!

14.12.2006 Skule Sørmo

Skrevet i Callingandakter KVT | Legg igjen en kommentar

Canada

En sommer var vi på tur i Canada. Vi leide en campingbil og dro rundt i British Colombia. Vi besøkte Vancouver Islands og dro gjennom Whistler der vinter-OL ble arrangerte i 2010, og videre gjennom Rocky Mountains. Der så vi en fantasisk og storslått natur med bjørner, hjorter og andre villdyr. Vi var innom Edmonton og besøkte et av verdens største kjøpesentre, videre gjennom Drumheller Valley der dinosauruser levde for millioner år siden. Vi hadde en fantastisk tur der vi opplevde mye.

Men det mest storslagne vil opplevde var kanskje likevel den 10-timers flyturen tilbake til Frankfurt fra Calgary over den nordcanadiske villmarken. Vi krysset havet like nord for Hudson Bay, fløy på tvers over Grønnland og landet i Tyskland etter å ha passert Nordsjøen. På flyturen hadde vi klarvær hele vegen, og vi hadde et utrolig utsyn over de villmarkene vi fløy over. Jeg skottet nå og da på motorene på flyet og håpet på at de aldri ville feile, for å nødlande der i villmarken, var den rene fortapelsen. Men teknikken holdt, og vi kom fram.

Denne turen gav oss et innblikk i det fantasiske livet vi har her på jorda. Vi kunne bruke et helt liv og stadig reise til nye mål overalt på kloden og oppleve enda ett nytt verdenshjørne. Canada byr på en fantastisk natur, et utrolig velorganisert og godt utviklet samfunn som fungerte til det beste for de aller fleste. Vi følte oss trygge overalt. Vår frihet i vår campingbil syntes grenseløs i dette landet.

Når vi tenker på hvordan det ser ut på andre kloder, er jorden et unikum for oss mennesker. Skapelsesberetningen i Bibelen sier oss at Gud står bak, og Gud så at det var godt. Når vi ser alle de undre som finnes i naturen, synes det som at her er det eneste stedet der vi mennesker skal leve.  Vi burde egentlig ikke gjøre noe annet enn å juble og takke vår Gud for at det hele er skapt med en så stor overflod!

– Men setter vi egentlig pris på alt dette?

Jeg har alltid tenkt at det kunne være kjekt å være måse og kunne fly. En måse kan i også slå seg ned på vannoverflaten og ta seg fram på den. Den kan lande overalt på bakken og spasere omkring. Men mest av alt kan den fly. Jeg har aldri sett en måse eller en annen fugl som uten videre har mistet kontrollen i lufta og styrtet. Tenk å kunne være en måse! Dersom jeg var det, ville jeg dra omkring på sight-seeing-turer overalt og oppdage verden. Jeg ville dra til Sverige, nedover i Europa og på sydenferie! Og masse annet.

Men det synes om at måsen og andre fugler kun er opptatt av to ting. Å skaffe mat og legge egg. Mat og sex, altså. Den vet knapt i det hele tatt at den kan fly. Den bare gjør det. Det siste den gjør, er å takke Gud for sine fantasiske flyegenskaper og sin medfødte frihet.

Er også vi mennesker blitt slik? Til tross for at vi mennesker lever i en fantasisk verden og kan reise der vi vil, er vi kun egentlig opptatt av mat og sex. Våre grunndrifter, ser det ut til. Mange kanadiere var så godt fôret at det eneste de tenkte på, var å ta pickupen sin og rulle til nærmeste hamburgerrestaurant for å trille i seg neste porsjon av usunn fast Food. Mange veide mer en 150 kg!

Når skal vi begynne å takke Gud for den verden han har gitt oss og heller være mer opptatt av å lovprise han?

I stedet er vi mennesker opptatt av å drepe hverandre, fornedre hverandre, snakke stygt om hverandre, det vil si å ødelegge hverandre på en million smarte måter. Tankene våre blir så sentrert om alt det onde andre mennesker har gjort mot oss – altså om det Bibelen kaller synd –  slik at det ikke mer plass i tanken til å lovprise Gud for all den fantasisk frihet han har gitt oss. Til å oppdage verden, for stadig å se nye sider av Gud i naturen og i Bibelen, i Guds ord. Til å forstå at vi har en utrolig frihet og virkelig kan fly!

01.09.2005 Skule Sørmo

Skrevet i Callingandakter KVT | Legg igjen en kommentar

Ikke bare global klimakrise – har også global kunnskapskrise

De fleste er enige om at vi har en global klimakrise som skyldes alt for store utslipp av klimagasser. Dette har møtt et bredt engasjement av politikere, organisasjoner og enkeltpersoner. Vi må gjøre noe med de menneskeskapte klimaproblemene. Så godt som alle er vel enige om det.

Men vi har ikke bare en global klimakrise som fører til forurensninger og redusert livskvalitet. Vi har også globale energikriser, vannkriser og andre kriser.

Nå bør vi vel også få øynene opp for en helt annen global krise. Den globale kunnskapskrisen. Eller den globale mangel på grunnleggende kunnskap hos jordens befolkning.

Vi lever i et komplekst urbant samfunn med avansert teknologi som binder oss mennesker sammen. Internett og mediakanaler bringer hele verden inn i vår stue og bringer med seg et vell av informasjon. Kan vi dermed si at vi står ovenfor en stor kunnskapskrise?

Det er ikke bare media og internett som bringer kunnskap til befolkningen. Det gjør også skolesystemet. Hvordan status på skolestellet er rundt om i verden burde vi ofre en større tanke.

Vi ser resultatet ut av en manglende grunnkunnskap i beflokningen når vi ser hvilken støtte som gis til ulike tankeretninger, religioner og filosofier. I USA kan man klandre Trump for manglende innsikt, erfaring og forståelse for hvordan en nasjon skal styres. Men hvordan kan man forklare at han vant det amerikanske presidentvalget? Folk stemte på han og støtter han? Hvorfor gjorde de det?

Skrevet i Samfunn og politikk | Legg igjen en kommentar

Var Jesus en anarkist?

Fortellingen om Jesus har hatt en enorm betydning for vår historie. Et barn, født av en ugift tenåringsjente i en stall, har påvirket verdenshistorien voldsomt. Jesus virket bare i tre år, men ingen andre har hatt en slik påvirkning på menneskets historie som ham. Til og med vår tidsregning regner vi fra hans fødsel. Han døde som en tilsynelatende taper på korset etter hva man kan kalle et justismord. Tilhengerne hans satt desillusjonert tilbake. Ja, Gud selv stilte ikke opp for ham i Getsemane. Da ba han på det mest intense om å få slippe. Men Gud var taus. Jesus ba disiplene om å slå ring rundt seg og støtte ham. Men de sovnet og stilte ikke opp. Peter gjorde et forsøk på å kjempe for ham da han tok sverdet og hugg øret av yppersteprestens tjener. Men Jesus irettesatte ham og leget øret og gjorde tjeneren frisk igjen. Jesus gjorde avkall på alle maktmidler helt til det siste. Til tross for at disiplene så hans guddommelige storhet på fjellet bare noen dager tidligere. Ikke noe av de maktmidler han rådde over som Guds sønn tok han fram og forsvarte seg med på sin dødsdag.

Men en røver på korset gikk fri på dommens dag. Den eneste vi sikkert vet fikk en plass i Jesu himmelske rike.

Jesus overvant døden og stod opp den tredje dagen. Slik berettes det om i evangeliene. Det samlet mot og inspirasjon i hans tilhengere. Etter at Jesus dro fra denne verden samlet de troende seg i den første menigheten. De delte alt. De levde for hverandre. Jesus skulle komme igjen snart og skape en ny himmel og ny jord. Det var ikke så farlig å tenke på framtiden lenger.

Men tid og sted er Guds sak. Jesus kom ikke igjen slik de trodde. Den første menighet som egentlig var en ren anarkistisk sak, gikk i oppløsning. Den var ikke bærekraftig av ulike årsaker.

Senere organiserte de kristne seg i menigheter og kirkesamfunn. Det ble behov for regler og ledere for at de skulle vokse og bli bærekraftig.

Men med ledere og regler følger makt. Det var ikke alt som Jesus preket om som ble fulgt opp. Mye av det Jesus gjorde og sa, ble fulgt opp. Men det spørs om det ikke var helt meningen at alt Jesus sa var tenkt å bli gjentatt og overført til ettertiden.

Man kan spørre seg hva Jesus ønsket. Ofte forbød Jesus at det ble fortalt om det han gjorde av mirakler og under. Det Jesus sa og gjorde, var kanskje ment å være en løsning der og da, og ikke at det skulle gjentas siden og praktiseres i rigide leveregler. Jeg vet ikke om Jesus var noe særlig opptatt av samfunnsordninger og statsdannelser i det hele tatt. «Gi Keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er » er kanskje et utsagn som var ment i en større sammenheng enn bare keiserens mynt. Kanskje Jesus egentlig var en sann anarkist. Han var aldri interessert i hvordan samfunnet skulle styres. Han var kun opptatt av en eneste ting: Å få mennesker rundt seg til å tro på seg som Guds Sønn.

Kirken i Rom etablerte seg der pavene ble Peters etterfølgere. Den katolske kirke var flinke til å lage alle mulig regler og lover som skulle gjelde for de kristne. Jesu lære ble gjenstand for vitenskap og teologi. Alt blir satt i system basert på det Jesus sa og gjorde. Rundt dette utviklet det seg et enormt maktapparat. Tenk på religionskrigene. Tenk å avlatshandelen som finansierte Vatikanstaten. Tenk på inkvisisjonsvirksomheten som skulle forsvare den rette lære. Tenk på all den elendighet av seksuell misbruk som skjuler seg i sølibatkravet. Den katolske kirke er ikke alene om denne elendige utviklingen som fremmet makt og ære. Så godt som alle trossamfunn har sine svin på skogen. Alle har de glemt hvordan Jesus selv gav avkall på makt og ære i Getsemane og på Golgata.

Jesus var opptatt av at sitt forhold til enkeltmennesker. At de skulle tro på ham. Det var hans eneste agenda. Han var ikke opptatt av samfunnssystemene der han levde. Han så det ikke som sin primæroppgave å gjøre folk friske og vekke opp fra de døde heller. Underet var bare nødvendig enkelte ganger for at folk skulle se tegn på hans makt. Herlighetsteologien vi ser i dag som flommer rundt oss er neppe etter Jesu vilje.

Kanskje vi også skal tenke mer på å gi avkall på makt og ære og bli like anarkistiske som Jesus?

Skrevet i Kristendom og religion | Legg igjen en kommentar