Fusjonsreaksjonen som genererer strøm direkte

3En fokus-fusjons-reaktor består av en hul sentral anodeelektrode, laget av kobber. Den er omgitt av en isolatorsylinder. I en sirkel rundt er flere katodeelektroder. Hele enheten er pakket inn i et vakuumkammer som er fylt med et fusjonsbrennstoff av hydrogen og borisotopen pB11 i gassform. Elektrodene er koblet til en kondensator- bank. I løpet av et mikrosekund utløses en sterk strøm fra kodensatorbanken som går fra katoden til anoden som ioniserer gassen, varmer den opp og gjør den om til plasma. Det dannes et intens magnetisk felt som former plasmastoffet til en tynn tvunnet tråd. Anoden er hul, og inne i anoden vil denne tråden samle seg av sine egen tyngde til en liten ball, noen få tusendels centimeter i diameter (Plasmoide). Magnetfeltet kollapser svært hurtig, og denne forandringen i det magnetiske feltet induserer et sterkt elektrisk felt. Dette feltet driver en stråle av elektroner ut av anoden. I motsatt retning drives en stråle av ioner. Elektronstrålen varmer opp plasmoiden som starter en fusjonsreaksjon som gir mer energi til plasmoiden. Dette gir i sum mer energi enn hva som tilføres fra kondensatorbanken.

1 25

4

3

 

Elektronstrålen vil bli fanget opp av en innretning som fungerer motsatt av en akselerator. I stedet for at strøm akselererer elektroner, vil elektronstrømmen bli fanget opp og generere strøm. På denne måten er det mulig å generere elektrisitet direkte uten å gå veien via en varmeløsning slik som i konvensjonelle kraftverk. Der varmer en varmekilde – som kan være kull, gass, olje, eller uran – opp vanndamp som driver en turbin og generator. Dette skjer også i de alternative fusjonsløsningene. De Tokamak-baserte reaktorløsningene (ITER, Wendelstein-7-X) baserer seg også på å utnytte varmeenergien til å drive turbiner og generatorer. I fokus-fusjons-løsningen kan reaktoren kobles til en transformator som konverterer  energien direkte til elektrisk energi som gir strøm i passende form.

I fusjonsreaktorer er drivstoffet i plasmaform, den fjerde aggregattilstand i tillegg til fast form, væske og gass. Alle fusjonsreaksjonsløsninger baserer seg på å forholde seg til plasmastoffet i stabil form. I fokus-fusjons-løsningen, derimot, utnyttes de ulike ustabilitetsformene plasmadrivstoffet er i. Plasma er i utgangspunktet ustabilt, og dette utnyttes. Det gir framfor alt en mye billigere og mer effektiv løsning. I en brenselsmotor utnyttes også en serie små eksplosjoner som fanges opp av et svinghjul for framdriften av en bil, og ikke et konstant damptrykk slik som i en dampmaskin. Det samme kan oppnås i en pulserende fokus-fusjons-prosess der energien samles i en kondensatorbank  før den distribueres videre på strømforsyningsnettet.

Det er fortsatt en del utfordringer med denne løsningen. For å få fusjon, må temperaturen opp i mot en milliard grader, mot 100 millioner i andre fusjonsløsninger. Men siden fusjonsprosessen skjer i et brøkdel av et sekund med svært små masser, mener man at dette kan oppnås.

Et annet problem er at denne prosessen generer store mengder røntgenstråler.  Så mye som 40% av energien går til dette. Men her mener man at man kan fange inn energien ved å kapsle inn brenselskammeret med tusenvis av lag  tynn aluminiumfolie.

Referanser:
Se hvordan de fungerer her
Les mer om Eric Lerner i denne YouTubevideoen 
Les mer om Focus Fusion på hjemmesiden til Focus Fusion Socialty

[ctp_print]

 

Skrevet i Energi, Vitenskap | Legg igjen en kommentar

Jeg hater å trene på 3T!

3tIkke slik å forstå at det er noe galt med 3T som selskap. Jeg er i bunn og grunn sjeleglad for de fantastiske tilbud som de gir til de som går der. Men jeg hater å trene! Det er ikke min greie! Likevel går jeg der par-tre ganger i uka sammen med kona. Ikke fordi jeg har lyst, men fordi jeg må. Jeg innser at mitt stillesittende liv krever et alternativ i form av mosjon. Jeg kunne nok gjøre andre mosjonsting enn å gå på 3T. Men det opplegget jeg fikk der av min personlige trener der, gjør at jeg holder meg sånn noenlunde i live.

Men etterhvert har jeg nok modifisert planen noe som min personlige trener gav meg.

Jeg oppdaget at man blir like svett av å varme opp i badstua som å springe på tredemølla. Siden det er mindre stress med badstua, foretrakk jeg å bruke den. Videre var heisen praktisk etterhvert for å komme meg opp i treningssalen enn å gå de to etasjene med trapper fra garderoben. Etterhvert tok likevel tredemølla over. Jeg fant ut hvor grensen for mye jeg måtte trene uten å svette. Ti minutter spasering på tredemølla var greit. Deretter noen få øvelser på apparatene. Så var treningsperioden over, og jeg kunne skifte uten å trenge å dusje siden jeg ikke ble svett. I stedet fikk jeg en hyrdestund i kafeteriavdelingen med PCen mens kona gjorde seg ferdig med sine øvelser. Hun er mer seriøs med øvelsene enn hva jeg er.

Egentlig synes jeg det er kuulere med et kafebesøk på Sirkus Shoppingsenter enn denne 3T-treninga..

Skrevet i Hverdagshistorier | Legg igjen en kommentar

Nytt skolesystem som slår sammen ungdomsskole og videregående

Det har blitt satset store beløp på det norske skolesystemet. Likevel rangerer det ikke høyt i ulike sammenhenger. Det er kanskje på tide å tenke radikalt annerledes for å oppnå de mål man bør sette seg. Et forslag er å slå sammen ungdomsskole og videregående for å lette overgangen mellom de to skoleslagene. En annet forslag er å avvikle klassebegrepet, la elevene få faste arbeidsplasser og møte opp til faste arbeidstider. Dette kan lette overgangen til arbeidslivet og hindre at elever faller ut av skolen.

Egne arbeidsplasser
I stedet for å ha faste plasser i et klasserom har elevene egne arbeidsplasser i en lesesal eller i et kontorlandskap. Der kan de samle materiell de trenger for arbeidet sitt og ha sin egen PC som er tilkoblet skolens nettverk og Internett.

Fast oppmøtetider
Elevene har faste arbeidstider og møter til faste tid (kl 0800) og går fra skolen til fast tid (kl 1500). Dette inngår i kontrakten elevene inngår med skolen. Fri fra oppmøte er etter regler som gjelder i arbeidslivet. Dette gjør at elevene får innføring i en arbeidskultur som gjør de attraktive for arbeidslivet.

Når eleven er ferdig med arbeidsdagen, har de vanligvis ikke lekser til neste dag. Tradisjonell lekselesing skjer i elevenes arbeidstid på dagtid der de kan få hjelp til arbeidene av medelever og lærere.

Arbeidsmåter
Elevene har ansvar for sitt eget arbeid. De melder seg på kurs og fag på skolens læringsplattform (f.eks. Moodle) der registreringen og oppfølging av progresjonen i kursene skjer. Noen av kursene er individuelle der elevene er på arbeidsplassen sin og leverer oppgaver. Andre forutsetter gruppedeltagelse som skjer i egne grupperom sammen med andre deltagere. Noen kurs forutsetter at deltagelse deltar på forelesninger, ekskursjoner eller andre eksterne utflukter. Noen kan være prosjektaktiviteter – enten alene eller sammen med en prosjektgruppe – der målet er å leve et produkt eller tjeneste.
Sentralt i arbeidsmetodikken er det selvstendige arbeidet. Et annet sentralt element er at elevene søker bistand hos hverandre for å få svar på de spørsmål de har. Lærerne er også tilgjengelig. Slik arbeider elevene med det som tidligere var lekser hjemme, sammen med medelever og andre ressurspersoner på skolen på dagtid.

Lærerfunksjonene
Lærerne har ikke ansvar for klasser slik det er vanlig i den offentlige skolen. De er fagansvarlig for de ulike kursene og har kontakt med elevene som mentorer og veiledere. Hver enkelt elev har sin kontaktlærer som følger opp utviklingen for elever han/hun har ansvar for.Lærerrollen består for det meste av å lage kursmateriell og kursopplegg.

Språkopplæring
Språkopplæring skjer i grupper og i moduler på PC gjennom Moodle. Til dette er det satt av egne lydtette øvingsrom der elevene kan trene individuelt på muntlige språkmoduler i Moodle.

Teknologi og håndverk
Det tilbys kurs i ulike teknologi- og håndverksemner som krever laboratorie- og verkstedsanlegg. Mye av dette kan være prosjektrelatert der oppgavene kan være å framstille produkter og tjenester. Her kan man tenke seg at kursmoduler bygger på hverandre slik at det kreves gjennomførte moduler i matematikk, fysikk og engelsk for å starte på f.eks. et elektronikkurs.

Personlig utvikling
Moodle gir en løpende oversikt over elevenes ferdigheter og framgang i ulike kursmoduler. Resultatene er primært tilgjengelig kun for elevene selv. Han bestemmer selv hvordan resultatene han oppnår skal brukes. Tidsbruken for den enkelte bestemmes selv. Man utelukker ikke muligheten for at noen elever kan fullføre kurs og avlegge eksamener på kortere tid enn hva som nå skjer i den offentlige skolen. I en kombinert ungdoms- og videregående skole kan de kanskje være mulig å korte ned skoletiden med 1-2 år.

Prosjektarbeid
Å arbeide i prosjektgruppe er en av de sentrale arbeidsmåtene. Elevene får innføring i metodene for prosjektarbeid med hensyn til produkt- og prosessmål. Sentralt er kontroll av ressursbruk, både med hensyn til timeforbruk for deltagerne og kostnader ellers. Her må det også inkluderes de ulike faser i prosjektarbeidet, også når det kan oppstå kriser som krever konfliktløsning.

Feile og mislykkes
Det er viktig at feiling og erfaring av å mislykkes går inn i arbeidsmåtene som en kilde til ny kunnskap. Elon Musk lykkes med sine SpaceX-prosjekter fordi han gjorde et stort nummer av at hver mislykket oppskyting av romraketter nettopp er en kilde til ny kunnskap. Både han og Steve Jobs er eksempler på to entreprenører som lykkes i arbeidslivet til tross for at begge var ‘drop outs’ i skolesystemet og ikke gav opp når de møtte motgang. Derfor må elevene bli kjent med at dårlige resultater skal trigge til nye forsøk på å nå de mål man setter seg. Store gevinster oppnås kun med å ta store sjanser for å feile og mislykkes underveis.

Samfunnsansvar
Det inngår kursemner i samfunnsansvar. Kurstema om samliv og familieansvar, særlig å ta ansvar for barn, sette bo og pleie et familieliv bør stå sentralt. Dette gjelder kanskje spesielt gutter som bør ta større ansvar for oppfølging av barn. Mange vokser opp i dag uten en farsfigur siden mange fedre forsømmer sitt ansvar for barna sine. Dette burde hatt større fokus i det offentlige skolesystemet.

Skrevet i Skole | Legg igjen en kommentar

Øvre Leirfoss kraftverk startet opp i 1901

Det har vært mange industri- reisninger langs Leirfossene opp gjennom tidene. Fra kobberverket på Røros fraktet 150 hester kobbermalm til Trondheim. Noe av malmen ble brakt til Nedre Lerfoss der det ble laget kobberplater av malmen hos Leren valseverk fra 1810 til 1816. Dette ble så eksportert ut fra Trondheim. På denne tiden var Leirfossene også et yndet mål for utenlandske turister.

De første elektriske lyspærene i Trondheim ble tent i november 1884 i butikken til Jørgen B. Lysholm. En dampmaskin på 10 hestekrefter var koblet til en dynamo som gav lys til 50 glødelamper. Siden fikk andre private selskaper elektrisk lys, drevet av egne dynamoer. Fra 1853 ble det installert gassgatelykter i Trondheim som ble drevet av et privat gassverk på Kalvskinnet.

Det første kommunale elektrisitetsverk i landet kom i Hammerfest i 1891. I Trondheim var det mye diskusjon og strid om det offentlige skulle drive elektrisitetsverk. Mange mente at dette var en oppgave for private selskaper. Utredninger i kommunen så først på mulighetene for et verk i Ilabekken. I 1891 fikk kommunen tilbud å kjøpe Leren gods med tilhørende fosseretter i Leirfossene for 280 000 kroner av Thonning Owesens dødsbo. Men tilbudet ble forkastet i en avstemming i formannskapet. Godset ble senere solgt til Thomas Angells Stiftelse.I 1895 solgte stiftelsen fosserettighetene til begge Leirfossene til kommunen for 135 000 kroner. I 1898 be-vilget kommunen 1,12 millioner kroner for bygging av sporvei og elektrisitetsverk i Øvre Leirfoss. Det var gunstig å koble utbygging av trikksporvei sammen med verket. Sporvei og kraftselskap ble drevet av samme driftsselskap, men ble så skilt som egne kommunale driftsselskaper i 1936. Kverner leverte vannturbiner til kraftanlegget. Generatorene ble levert av tyske Schuckert & Co. Siemens Halske leverte trikker og overføringslinjer. Den 14. oktober 1901 ble strømmen slått på for første gang. Den 4. november kunne kraftige buelamper kaste lys over torvet, Bakke bro og Ravnkloa. En måned senere kunne de første passasjerene gå om bord i de nyinnkjøpte trikkene.

leirfossEtter mye utredninger og anbudsrunder gikk kommunen inn for en trefase vekselstrømsløsning. Dette var en helt ny teknologi på dette tidspunktet. Mange byer på den tiden var forsynt med likestrøm, drevet av dampmaskiner. Men overføringsteknologien med høyspent trefase vekselstrøm hadde gått gjennom en rivende utvikling. Det ble derfor valgt en løsning der kraften ble overført til byen over en 7kv trefase høyspentlinje. Generatorene leverte denne spenningen direkte til linjen, så man sparte utgifter til transformatorer i kraftstasjonen. Høyspentledningen gikk til Valøya overføringsstasjon og videre derfra til 31 transformatorkiosker som leverte en spenning på 150 volt til forbrukerne. Glødelampene den gangen tålte ikke høyere spenning. Først i 1906 kom glødelamper med metalltråd som tålte 220 volt. Det var først etter krigen at omleggingen til 220 volt skjedde i Trondheim. Den ble ikke fullført før i 1981.

Nedre Leirfoss kraftstasjon ble tatt i bruk i 1910. Senere har kraftstasjonene i begge Leirfossene blitt delvis faset ut til fordel for nye Leirfossene kraftverk som ble tatt i bruk i 2008. Den ligger i fjellet under Skjetnemarka og får tilførsel fra Nidelva fra demningen ved Øvre Leirfoss

Utbygging av kraftanlegg har det vært mange av langsetter Nidelva og Nea. Tydal kommune fikk gode konsesjonsavtaler med Trondheim elektrisitetsverk i forbindelse med utbyggingen der. Klæbu kommune høstet neppe slike fordeler da kraftstasjonene ble bygget ut langsetter Nidelva fram til Selbusjøen.

Det opprinnelig kommunalt eide Trondheim Energiverk ble i 2002 solgt til Statkraft. Selskapets navn ble i 2007 endret til Trondheim Energi AS. Strømsalgvirksomheten ble fra 1. januar 2010 overtatt av Fjordkraft AS, og skiftet i august 2010 navn til Trondheim Kraft. Trondheim Energi Nett AS ble sommeren 2010 oppkjøpt av TrønderEnergi AS SS

(Denne artikkelen ble publisert i Tempe- og Leira menighetsblad, nr 3 2016)

[ctp_print]

 

Skrevet i Energi, Historie, Teknologi | Legg igjen en kommentar

200 år siden Tillerraset

tillerraset(Artikkel i Tempe menighetsblad nr 1 2016) Torsdag 7. mars klokken 17.30 1816 raste 7 millioner kubikkmeter masse ut fra Tiller ned i Nidelva. 550 mål jord ble forvandlet til flytende kvikkleire, raste mot elva og fortsatte et godt stykke opp på den andre siden. Øyenvitner forteller om kraftige smell og flammer som slo opp av sprekker som oppstod. Luften fyltes med røyk og svovel. 16mennesker omkom, 8 hester og mye kveg. Torsdag 7. mars klokken 17.30 1816 raste 7 millioner kubikkmeter masse ut fra Tiller ned i Nidelva. 550 mål jord ble forvandlet til flytende kvikkleire, raste mot elva og fortsatte et godt stykke opp på den andre siden. Øyenviner forteller om kraftige smell og flammer som slo opp avsprekker som oppstod. Luften fyltes med røyk og svovel. 16 mennesker omkom, 8 hester og mye kveg

Les videre

Skrevet i Historie | Legg igjen en kommentar