Vår tid preges av stor uro mange steder. Felles for all fiendtligheten og angrepene vi ser i dag, kommer fra diktatorstater. Her kan nevnes Russland, Iran, Kina, Nord-Korea som de fremste. Disse statene styres av diktatorer som utarmerer sin egen befolkning for å fremme sine militære agender. Enorme beløp og ressurser brukes til de militære på bekostning av egen befolkning om sulter. De som rammes, er de vestlige folkevalgte demokratier.
Det eneste språket Putin skjønner i Ukrainakonflikten er at makt må møtes med makt. Det er derfor viktig at vesten støtter Ukraina med hva det skulle være for å slå tilbake den russiske aggresjonen. Putins egen befolkning lider også grenseløst over dette.
Mange vestlige demokratier er også under angrep av intern opprørsbevegelser. Mange støtter Trump i USA søm fører en splittende retorikk basert på løgner og konspirasjonsteorier. Utviklingen i Tyrkia og Ungarn er også urovekkende. Hva er det som gjør at ekstrempolitikere i folkevalgte demokratier stemmer fram slike ekstreme politikere?
I tillegg har vi ikkestatlige militsgrupper som skaper uro. Hamas sine fiendtligheter i Israel som bruker sin egen befolkning som menneskelige skjold i Gasakonflikten. Dette har jo ført til at Benjamin Netanyahu i Israel har overreagert i Gasa som har ført til at tusenvis av sivile har blitt drept. Vold avler vold.
Den Iransk-støttede Houthi-militsen i Jemen protesterer mot at USA-ledede koalisjonen slår ut deres militære kapasitet etter at de har angrepet skipstrafikken i Rødehavet. Som om de har legitimitet til å gjøre det uten å møte reaksjoner fra verdenssamfunnet.
Det ser ut som et det er to ideologer som skaper terrorutfordringer. Det er islamister og postkommunister. I tillegg er det noen høyreekstremistiske grupper også, men de har egentlig ikke latt seg eksponere i like stor grad som de to nevnte gruppene.
Når en ser på utviklingen i muslimske land der islamister har fått grobunn, er ikke velferdsordninger og sosiale tjenester på høyde der vi ser det i demokratiske land. I postkommunistiske land som Russland, Kina og Nord-Korea brukes det enorme ressurser på militære på bekostning av at folk sulter og fryser. Der betyr imperialistiske erobreringstanker mer enn noe annet. Andre land, særlig naboland, trues stadig med terrortrusler, cyberangrep og andre fiendtlige tiltak.