Etter at Pride-bevegelsen gjorde valgkupp i kirkevalget i Den norske kirke,har ekteskapsbegrepet fått et nytt innhold. Fram til da var ekteskapet et forhold mellom mann og kvinne hvor det var mulig å få barn. Bibelen omtaler dette som den naturlige skaperordningen. Mange i dag velger andre samlivsformer, også mellom mann og kvinne, for eksempel i etablerte samboerforhold. Mange gjør dette for å distansere seg fra den kirkelige ordningen ekteskapet fram til nå har vært. Mange som lever i veletablerte samboforhold har skapt gode hjem for den oppvoksende slekt. Dette er akseptert i brede lag i samfunnet.
Samboerforholdet oppfattes om mer omfattende begrep enn ekteskapet. Det er problemløst i de fleste sammenhenger at dette også kan inkludere homofile par.
Personlig oppfatter jeg ekteskapsbegrepet som forhold kun mellom heterofile. Jeg vet det ikke er på stell å mene dette. Mange kristen ledere hevder at ekteskapsbegrepet også skal inkludere homofile par fordi de oppfatter denne gruppen som sårbare. Jeg har imidlertid oppfattet denne gruppen som meget sterk. Det trengs derfor ikke å fire på ekteskapsbegrepet av den grunn. Siden det er bare heterofile par som kan få barn, står de i en særstilling i den gudommelige skaperordningen, – som ekteskapet var ment til å beskytte. Jeg har ingen innvendinger mot at homofile som alternativ velger et etablert samboerforhold i stedet for ekteskap. Dette er deres valg, noe jeg ikke vil ha noen meninger om. Hver enkelt får leve sine egne liv. Jeg mener nok at homofile må erkjenne sitt ‘handicap’ i at de ikke sammen kan få barn og at de derfor bør nøye seg med samboerform som samliv og respektere at ekteskapsbegrepet kun brukes om heterofile partnerskap.
I pridebevegelsen har det vokst fram et krav om at også homofile par skal kunne få barn, enten med kunstig inseminasjon eller adopsjon. Argumentene for dette er at også homofile skal ha slike rettigheter. Dette oppleves som et egosentrisk behov for selvrealisering også når det kommer til dette å ha barn. Etter min oppfatning har også barn rettigheter, blant annet i ha sin egen far og mor. Jeg legger ikke skjul på at barnas rettigheter blir best varetatt i et harmonisk kjerneekteskap. Der skapes den størst trygghet for barnet, også når det blir eldre og spør etter sine egne røtter.