(Artikkel i Tempe menighetsblad nr 1 2016) Torsdag 7. mars klokken 17.30 1816 raste 7 millioner kubikkmeter masse ut fra Tiller ned i Nidelva. 550 mål jord ble forvandlet til flytende kvikkleire, raste mot elva og fortsatte et godt stykke opp på den andre siden. Øyenvitner forteller om kraftige smell og flammer som slo opp av sprekker som oppstod. Luften fyltes med røyk og svovel. 16mennesker omkom, 8 hester og mye kveg. Torsdag 7. mars klokken 17.30 1816 raste 7 millioner kubikkmeter masse ut fra Tiller ned i Nidelva. 550 mål jord ble forvandlet til flytende kvikkleire, raste mot elva og fortsatte et godt stykke opp på den andre siden. Øyenviner forteller om kraftige smell og flammer som slo opp avsprekker som oppstod. Luften fyltes med røyk og svovel. 16 mennesker omkom, 8 hester og mye kveg
Fram til rasulykken 7. mars 1816 hadde det regnet mye. Det kan ha bidratt til at raset ble uløst. Raset skled på en grusgrunn under leira og fikk fart mot Nidelva.
En stor sprekk oppstod ved raskanten som gikk under den nyoppførte Tiller kirke og fortsatte tvers over gårdstunet på Nordtiller. Det hørtes kraftige smell. Lufta ble fylt med flammer, røyk og svovellukt. Kirka stupte ut for raskanten og ble borte. Klokka i kirketårnet kimte idet det sank i dypet. Resten av kirka fulgte etter. Gravene på kirke- gården åpnet seg. Regnskapsbøker fra den tiden forteller at spiker ble kjøpt inn etterpå for å reparere likkistene som raste ut. Det eneste som ble funnet fra kirka etter ulykken var en nattverdsdisk.
Gårdbrukeren på Nordtiller, Lars Fredriksen, omkom da han prøvde å hoppe over rassprekken som gikk over gardstunet for å berge en unghest som stod på stallen i uthuset. Jordmassene raste ut i Nidelva og tok med seg Tiller bro. Leirmassene sprengte seg tvers over elva og traff plassen Eklestrøa. Ti mennesker omkom og alle dyra. Bare seks av de ti ble senere funnet og gravlagt. Ved Nordsetfossen ble møllebruk og sagbruk rammet. Ved Øvre Leirfoss gikk lense, sagbruk, møllebruk og hele demningen med i raset. Ved Nedre Leirfoss ødela flommen alt som fantes. Vann, is og tømmer raste nedover elva mot byen. Ved Kroppan gård demmet raset og alt tømmeret opp elva. Men vannet grov seg videre og flommet mot byen.
Ferjemannen på Tanum, Ole Rasmussen, omkom sammen med to unggutter fra bygda. John Hjellien og Johannes Haugum var på vei hjem på elveisen til Klæbu etter å ha vært i byen. De skjønte på hestene at noe var på ferde De sprang så fort de kunne, men vannet og leirsuppa tok dem igjen slik at de omkom.
Flommen fulgte elveleiet videre nedover mot byen og skadet gamle bybro. Alle skip som lå i elvehavna ble kommandert ut av stiftsamtmann Roll da det var fare for at de ble skadet. Men den strenge kulden og den sparsommelige vannføringen reddet byen fra en større katastrofe.
Tilsammen 16 mennesker, 8 hester og mange andre husdyr omkom i raset.
Det har vært flere kvikkleireras i Trondheimsområdet gjennom tidene:
1989: Leirskredet på Hovin iMelhus, 1 omkom
1978: Leirraset i Rissa, 1 omkom
1962: Leirraset i Stjørdal, 1 omkom
1944: Leirraset på Lade i Trondheim, 4 omkom
1893: Verdalsraset (leir) i Verdal, 116 omkom
1870: Leirraset på Hokstad, Ytterøy, 7 omkom
1816: Jordraset i Tiller i Trondheim, 16 omkom
1760: Leirraset på Dale i Rissa, 17 omkom
1625: Leirraset på Bakklandet, 20 omkom.
Etter Rissaraset i 1978 ble det
iverksatt et omfattende kartleggingsog sikringsarbeide mot leirras i Trondheimsområdet, ledet av Norges Geologiske Undersøkelse og Norges Geotekniske Institutt. Fra 1. januar 2009 fikk NVE det overordnede ansvaret for skredforebygging. Arbeidet med skredsikring har siden blitt intensivert for å hindre leirrasulykker i Trondheimsregionen.
(Denne artikkelen ble publisert i Tempe- og Leira menighetsblad, nr 1 2016)