Kunnskapskrisen større enn klimakrisen

En gateundersøkelse Jay Leno hadde med ungdommer på gata i USA viste at de hadde svært dårlige kunnskaper fra skoletiden. De ble vist et verdenskart og bedt om å navngi land utenfor USA. De fleste som ble spurt, kunne ikke oppgi et eneste land! De visste til og med ikke hvem Barack Obama var. Til slutt i programmet var et en omtrent ti år gammel gutt som imponerte alle med å liste opp navnene alle landene han pekte ut på kartet. Men de voksne ungdommene kunne lite.

I skoledebatten i Norge har det vært en sentral grunnvedi å skape gangs selvstendig tenkende mennesker som er i stand til å ta vare på seg selv og samfunnet. Det synes ikke som at det offentlige skolesystemet i USA har den samme målsettingen. Sosiale kanaler har i stedet fôret folk med desinformerende konspirasjonsteorier som ikke har rot i virkeligheten. Dette synes å være så omfatttende i USA at det kan underminere USAs periode som stormakt. Landet råtner fra innsiden.

I forbindelse med Korona-pandemien og Trump-kampanjen dukket det opp utrolige konspirasjonsteorier basert på løgner og fantasier som folk holdt for sannheter. De henviste til at dette ligger jo ute på nettet, og da var det sant. Dette synes også å bli fyrt opp av russiske og kineske hackere som bidro sterkt til å fore opp under slike ustabiliserende teorier på sosiale medier. Kunnskapsnivået om dette synes å ligge på et lavmål.

De kristnekonservative i USA og i Norge støttet opp om Trump og hans løgner i en naiv tro om at dette er Guds vilje. Abortsaken og Israelstøtten overskygger alt annet i disse miljøene. Kristendommen har med dette kommet i en vanry som har skapt anstøt fra kristen tro for svært mange mennesker og som har ført til at mange har snudd ryggen til kristendommen.

Ekstreme muslimer har dyrket en hatideologi og terrorisme forankret i radikaliserte gudsoppfatninger som har laget et helvete for folk der de holder til.

Mange har opplevd en ødelagt oppvekst fordi foreldrene ikke tar vare på barna sine. I stedet for å saksøke foreldrene for en forsømt oppvekst saksøker de heller Barnevernet for ikke å ha grepet inn. I dag råder en lykkesøken der forelsken, ‘kjærligheten’ og å realisere seg selv betyr mer enn å ta vare på barna man har satt til verden. Når man oppdager at gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet er det blitt greit å forlate sine familiære forpliktelser for å dyrke ‘den store kjærligheten’. Da jeg vokste opp, var det et karrieremål å stifte familie og få barn. Det er det ikke lenger. Mange lever i dag single der de har satt barn til verden med ulike partnere i en rekke uforliktende forhold. Resultatet er at den tapnede part – oftest kvinner – blir sittende igjen med store forsørgelsesbyrder. Det ser man også i boligmarkedet der det bygges et stort antall små lelligheter med få rom som er beregnet for single personer.

Man kan spørre seg hva som kan gjøres for å få et bedre og mer bærekraftig sammfunn.

Den offentlige skolen har nok et stort ansvar. Det gjelder alle land. Her må det formidles bærekrafitge verdier som trygger barnas oppvekstvilkår, lærer opp elevene til å ta famileansvar og basere sine kunnskaper på sannferdige vitenskaplige fakta.

Men hvordan man skal lykkes med det, er det store tusenkronersspørsmålet.

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.