Russlands tragiske historie

Det russiske folket har gjennom tidene gått gjennom enorme lidelser på grunn av sine grusomme ledere. Tsarens diktatur ble i 1917 erstattet med en borgerkrig som varte helt fram til 1922. Da overtok bolsjevikene (kommunistene) makten etter fem år med blodig borgerkrig. Det hele startet med et forsøk i demokratiutvikling i 1917 i Petrograd (St. Petersburg). Det hadde vært valg i Russland og delegater var samlet i en grunnlovgivende forsamling. Lenin hadde kommet fra Sveits i forbindelse med opprøret mot tsardømmet og en krevende verdenskrig og samlet en gruppe Bolsjevikiskere. De fikk 10 millioner semmer i valget, men dette var bare en fjerdedel av stemmene. Da han sammen med Trotsky skjønte at han ikke fikk flertall i den grunnlovgivende forsamling, saboterte han møtene og tydde til et væpnet opprør. Inspirert av Karl Marx hadde han en euroasiatisk visjon om å innføre kommunisme i hele Europa, ja hele verden. For å stå i mot opprøret ble det dannet en frivillighetsarmé som fikk tilslutning av mange russere, engelskmenn, tyskerer, polakker, tsjekkere og kossaker. Denne armeen, kalt ‘de hvite’, sloss mot bolsjevikene, kalt ‘de røde’. Krigen utviklet seg barbarisk der 12 millioner mennesker ble drept. Tortur, sult, tyfusepedemier var uten sidestykke i krigen. Denne krigen er beskrevet som en av det 20. århundrets dypeste katastrofer. Winston Churchill engasjerte seg sterkt i krigen som britisk minister for rustning. Han sendte både personell og utstyr til den ‘hvite’ for å nedkjempe bolsjevikene som han mente utgjøre en trussel for hele Europa. Det ble utført grusomheter både blant ‘de hvite’ og  ‘de røde’ i krigen. Etter borgerkrigen var det mange bondeopprør mot kommunismen, som ble brutalt slått ned av kommuniststyresmaktene.

Etter borgerkrigen døde Lenin og Stalin kom til makten. Han fikk eliminert Trotsky som han oppfattet som en rival, og styrte Russland, nå kalt Sovjetunionen i 23 år. Mellom 600 000 og to millioner døde i Stalins terrorvelde i ‘Moskvaprosessene’ mellom 1936 og 1938. 6 til 9 millioner antas døde under Stalins styre. Noen kilder hevder at det var opp til 20 millioner.

Under den andre verdenskrig døde opp til 27 millioner russere. Russland var den nasjonen som mistet flest liv under verdenskrigen.

Da Sovjetunionen falt i 1981 under styret til Gorbatsjov ble det øynet et nytt håp for en demokratiseringsprosess i Russland. Men drukkenbolten Jeltsin førte til et vanstyre der oligarker tilrøvet seg statlige eiendommer og selskaper som gjorde dem styrtrike. Det utviklet seg en elite som støttet opp under Putins regime da han kom til makten. I starten var det store forventninger til Putin at han skulle starte demokratiseringsprosesser i landet. Men som den tidligere KGB-offiseren han var, kom det etterhvert fram at han hadde en helt annen agenda med sitt styre. Han kalte oppløsningen av Sovjetstaten i   1981 som den største geopolitiskere katastrofen i vårt århundre. Disse utsagnene førte til kriger i Georgia i 2018, okkupasjon i Ukraina og Krim  og fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Motivet var å opprette det forfalte Sovjetstaten.

Det russiske folket har aldri hatt et demokrati. Diktatorer har rådd grunnen helt fra tsarens fall i 1917 med Lenins bolsjevikiske opprør som innførte totale diktaturer. Hadde den grunnlovgivende forsamling i 1917 lyktes, kunne Russland fått en helt annen demokratisk utvikling. Lening, Trosky og Stalin representerte de største geopolitiske katastrofene i Russlands 20.århundres historie. Kommunismen spredte seg til andre deler av verden og skapte krig, fiendtligheter, undertrykking og elendighet. Nasjoner som Russland, Kina, Nord-Korea fikk diktaturer der ledere fører trusler både over egen befolkning og nabostater.

Kilder:
Antony Beevir: Russland – revolusjon og borgerkrig 1917-1921.
– en fantastisk bok med utrolig detaljert historisk beretning om den russiske
borgerkrigen.

Wikipedia

Skrevet i Historie, Samfunn og politikk | Legg igjen en kommentar

Diktatorer styrer verden

Vår tid preges av stor uro mange steder. Felles for all fiendtligheten og angrepene vi ser i dag, kommer fra diktatorstater. Her kan nevnes Russland, Iran, Kina, Nord-Korea som de fremste. Disse statene styres av diktatorer som utarmerer sin egen befolkning for å fremme sine militære agender. Enorme beløp og ressurser brukes til de militære på bekostning av egen befolkning om sulter. De som rammes, er de vestlige folkevalgte demokratier.

Det eneste språket Putin skjønner i Ukrainakonflikten er at makt må møtes med makt. Det er derfor viktig at vesten støtter Ukraina med hva det skulle være for å slå tilbake den russiske aggresjonen. Putins egen befolkning lider også grenseløst over dette.

Mange vestlige demokratier er også under angrep av intern opprørsbevegelser. Mange støtter Trump i USA søm fører en splittende retorikk basert på løgner og konspirasjonsteorier. Utviklingen i Tyrkia og Ungarn er også urovekkende. Hva er det som gjør at ekstrempolitikere i folkevalgte demokratier stemmer fram slike ekstreme politikere?

I tillegg har vi ikkestatlige militsgrupper som skaper uro. Hamas sine fiendtligheter i Israel som bruker sin egen befolkning som menneskelige skjold i Gasakonflikten. Dette har jo ført til at Benjamin Netanyahu i Israel har overreagert i Gasa som har ført til at tusenvis av sivile har blitt drept. Vold avler vold.

Den Iransk-støttede Houthi-militsen i Jemen protesterer mot at USA-ledede koalisjonen slår ut deres militære kapasitet etter at de har angrepet skipstrafikken i Rødehavet. Som om de har legitimitet til å gjøre det uten å møte reaksjoner fra verdenssamfunnet.

Det ser ut som et det er to ideologer som skaper terrorutfordringer. Det er islamister og postkommunister. I tillegg er det noen høyreekstremistiske grupper også, men de har egentlig ikke latt seg eksponere i like stor grad som de to nevnte gruppene.

Når en ser på utviklingen i muslimske land der islamister har fått grobunn, er ikke velferdsordninger og sosiale tjenester på høyde der vi ser det i demokratiske land. I postkommunistiske land som Russland, Kina og Nord-Korea brukes det enorme ressurser på militære på bekostning av at folk sulter og fryser. Der betyr imperialistiske erobreringstanker mer enn noe annet. Andre land, særlig naboland, trues stadig med terrortrusler, cyberangrep og andre fiendtlige tiltak.

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Ekteskapsbegrepet under endring

Etter at Pride-bevegelsen gjorde valgkupp i kirkevalget i Den norske kirke,har ekteskapsbegrepet fått et nytt innhold. Fram til da var ekteskapet et forhold mellom mann og kvinne hvor det var mulig å få barn. Bibelen omtaler dette som den naturlige skaperordningen. Mange i dag velger andre samlivsformer, også mellom mann og kvinne, for eksempel i etablerte samboerforhold. Mange gjør dette for å distansere seg fra den kirkelige ordningen ekteskapet fram til nå har vært. Mange som lever i veletablerte samboforhold har skapt gode hjem for den oppvoksende slekt. Dette er akseptert i brede lag i samfunnet.

Samboerforholdet oppfattes om mer omfattende begrep enn ekteskapet. Det er problemløst i de fleste sammenhenger at dette også kan inkludere homofile par.

Personlig oppfatter jeg ekteskapsbegrepet som forhold kun mellom heterofile. Jeg vet det ikke er på stell å mene dette. Mange kristne ledere hevder at ekteskapsbegrepet også skal inkludere homofile par fordi de oppfatter denne gruppen som sårbare. Jeg har imidlertid oppfattet denne gruppen som meget sterk. Det trengs derfor ikke å fire på ekteskapsbegrepet av den grunn. Siden det er bare heterofile par som kan få barn, står de i en særstilling i den gudommelige skaperordningen, – som ekteskapet var ment til å beskytte. Jeg har ingen innvendinger mot at homofile som alternativ velger et etablert samboerforhold i stedet for ekteskap. Dette er deres valg, noe jeg ikke vil ha noen meninger om. Hver enkelt får leve sine egne liv. Jeg mener nok at homofile må erkjenne sitt ‘handicap’ i at de ikke sammen kan få barn og at de derfor bør nøye seg med samboerform som samliv og respektere at ekteskapsbegrepet kun brukes om heterofile partnerskap.

I pridebevegelsen har det vokst fram et krav om at også homofile par skal kunne få barn, enten med kunstig inseminasjon eller adopsjon. Argumentene for dette er at også homofile skal ha slike rettigheter. Dette oppleves som et egosentrisk behov for selvrealisering også når det kommer til dette å ha barn. Etter min oppfatning har også barn rettigheter, blant annet i ha sin egen far og mor. Jeg legger ikke skjul på at barnas rettigheter blir best varetatt i et harmonisk kjerneekteskap. Der skapes den størst trygghet for barnet, også når det blir eldre og spør etter sine egne røtter.

Skrevet i Kristendom og religion, Samfunn og politikk | Legg igjen en kommentar

Kristenkonservative på ville veier

Det er skremmende å se hvordan kristenkonservative i USA støtter Trump. Pastorer i mange av disse menighetene framhever Trump som en god kristen. At han er vidt kjent for sine løgner, narrative konspirasjonsteorier, seksuelle overgrep, økonomiske misligheter og mange andre lovbrudd, bryr de seg ikke om. Verst var kanskje opprøret han ledet mot den amerikanske konstitusjonen og demokratiet den 6. januar 2021. Han støtter jo Israel og er imot abort, sier de. Da blir alt annet glemt.

Trump er ikke den eneste politiker i USA som støtter Israel og som er imot abort. Hvorfor støtte en politiker som Trump, en kriminell, for å fane slike saker?

Det er ingen amerikansk president som har skapt så mye splittelse og elendighet i det amerikanske samfunnet som Trump. Likevel støtter millioner av mennesker ham. En avgjørende stor gruppe er de kristenkonservative. Hva er grunnen til det?

Kan det skyldes det amerikanske offentlige skolevesenet? Det norske skolevesenet har som oppgave å utdanne norske borgere til gangs opplyste mennesker med et godt verdisyn. Har det amerikanske skolevesenet en tilsvarende målsetting?

Forkynnelsen i de kristenkonservative menighetene som støtter Trump som en kristen fanebærer, må også ta mye av ansvaret for denne fadesen. Dessverre er det også tilfelle blant mange norske kristenkonservative forsamlinger. Mange tar anstøt av dette.

Lojalitet synes å bety mer for Trump-tilhengerne enn noe annet. Det førte blant annet til at USA mistet flest liv under koronapandemien enn noe annet land. 900 0000 amerikanere mistet livet. 6 millioner døde i hele verden. I USA døde 111 mennesker per 100.000 innbyggere av korona. Det tilsvarende tallet i Norge lå på rundt 30. Mye av grunnen til dette var den Trump-ledete konspirasjonsvirkspomheten mot vaksine. Det fikk katastrofale konsekvenser for den amerikanske befolkningen.

Skrevet i Kristendom og religion, Samfunn og politikk | Legg igjen en kommentar

Sosiale medier har blitt ødeleggende

Avhengighet av sosiale medier, særlig blant ungdom, synes å ha en svært ødeleggende effekt på psykisk helse. Før treftes folk fysisk mye oftere enn hva man synes er tilfelle i dag. Sosiale medier der jakten på anerkjennelse gjennom ‘likes’ og andre tilbakemeldinger skaper en evig jakt på status og poisjoner. Det er mye bedre at folk treffes. Bruk telefonen slik det var tenkt i utgangspunktet, ringe og snakke med andre.

Skrevet i Samfunn og politikk | Legg igjen en kommentar