Eksamen

I dag er det eksamensdag. Det har betydning for din framtid hvordan du gjør det idag.

Du kan kanskje være glad for at det idag ikke er en eksamen på om du er god nok for Guds Rike. Det ville vært en eksamen på godt og vondt.  Gud måtte da finne ut om det fantes et snev av det vonde i deg. For i Guds Rike er det bare godt. Det er ikke plass for det vonde der. Ingen må bringe med seg det onde dit. Derfor måtte en slik test av deg være ekstrem grundig. Du måtte bevise gjennom hele livet ditt at du aldri har stjålet noe,- ikke hatt tanke om det en gang. Du måtte bevise at du aldri har hatt lyst på en gutt eller jente som du visste tilhørte en annen. – ikke hatt tanke om det en gang. Du måtte bevise at du aldri har bannet. Da roper du nemlig etter djevelen. – ikke hatt tanke om det en gang. Mange slike spørsmål vil Gud stille deg. Og om du ikke kommer på alt det du har gjort selv, ville Gud i testen minne deg på det.  Han har oversikten.

Har det da noen hensikt å tilhøre Guds Rike?

Gud er en ordens gud. Alt han har skapt, har sin plass, sin tihørighet. I naturfagene ser vi hvor fantastisk og strukturert hele skaperverket er. Alt lar seg beskrive i ryddige vitenskaplige termer og uttrykk. Der lærer vi også at hver skapning må tilhøre sitt miljø for å kunne trives.

Slik er det mer hver enkelte av oss også. Vi trives ikke dersom vi ikke kan nyte godt av den del livskvaliteter, som gode venner, familie, meningsfylt arbeid og fritidsaktiviteter. Bibelen forteller om de livskvalitetene Gud som skaper har skjenket oss fra begynnelsen av og som var ment som rammen for våre liv, en plass i Edens hage sammen med Gud der ondskap ikke finnes.  Men vi mennesker vil være frie. vi vil bestemme selv. Dette har vi brukt til å velge oss bort fra det miljø vi naturlig tilhører og som vi er skapt til, å leve i Guds Rike. Det er som ei grein på et tre som ønsker å ikke lenger å tilhøre stammen den vokser på. Men når den er fri og ligger på bakken, dør den. Det er en meningsløs frihet.

Så nå sitter du her og skal ha eksamen. Dersom dette var en eksamen på om du er kvalifisert for å bli med tilbake til Guds Rike, ville du nok ha strøket. Ingen kan nekte på at en eller annen gang, selv ikke du, har begått en synd. Dermed stryker du i Guds eksamen.  Og du har godt selskap. Alle de andre menneskene på denne jorden er med deg. Ingen er kvalifisert for Guds Rike.

Unntatt en. Jesus. Han greide det. Fordi han var Guds Sønn, ja sogar Gud Selv! Bare han kunne greie det. Han var uten synd.

Men nå er det ikke slik. Jesus har gitt oss en mulighet til. Som seierherre har han gitt oss andre et generøst offer. Han har sagt at alle som vedkjenner hans navn her på jorden, skal også han vedkjenne seg ovenfor Gud. Det betyr at den eksamen Jesus besto, gjelder også for deg. Ikke fordi du fortjener det, men fordi Jesus ønsker det slik.

Derfor dersom du men din munn bekjenner at Jesus er Herre, og at du tror at han stod opp fra de døde – da skal du bli med Jesus. Bibelen kaller det å bli frelst. Men du må stå fram. Fortelle hva du tror på. Hvem du ønsker skal styre livet ditt.

Da jeg drev på med evangelisering på universitet som student, var det en som kom bort til meg og sa at han trodde ikke på dette. Det var for enkelt, sa han. Da fikk han høre at han skal være glad for at det virkerlig var så enkelt, og heller burde gripe sjansen. Dette skjønte han, og han grep sjansen.  Nå regnes også han blant Jesu disipler.

Når du først bekjenner Jesus navn, tar Jesus personlig vare på deg. Selv om du ryker uklar med ditt kristne miljø fordi du opplever ting der som du misliker, og kanskje i verste fall gjør at du  bryter med miljøet, har du forsatt Jesus. Og Jesus har deg. Jesus slipper deg aldri fra seg, uten at du selv aktivt tar avstand fra han. Det er viktig for deg å vite.

Det er sagt at over 90% av alle som har kommet til kristen tro, ble det gjennom venner og familie som fortalte dette til dem. Folk kommer til tro – ikke først og fremst gjennom forkynnelse på møter, gudstjenester og andakter, men gjennom personlig kontakt med venner og familie. At hver enkelt av oss står fram å sier at Jesus er Herre. Derfor har du en oppgave som Jesus er avhengig av for at også andre skal få del i Jesu eksamen. Å bli frelst.

Du kan godt si at det der vil jeg ikke. Jeg vil ikke binde meg til Jesus og gjøre han til Herre i  livet mitt slik at han bestemmer over meg. Du har selv frihet til å velge.  Men dersom du velger å være fri fra Gud, er du som greina som ligger på bakken. Den er også fullstendig fri. Men den dør. Den visner. Dyrkjøpt frihet, for en si. Men dersom greina podes inn i stammen på de treet den hører hjemme, blomsterer og spirer den. Den får liv. Og det er det Jesus ønsker for deg også. Han vil gi deg det livet som Gud Skaperen egenltlig tenkte for deg. Både nå allerede i dette livet og i det rike Jesus oppretter når han kommer tilbake.

Derfor er det godt å vite at den eksamen du skal avlegge idag, egentlig ikke betyr så mye fra evighetens synsvinkel. Men lykke til likevel. Ha en god dag.

21.05.2005 Skule Sørmo

Skrevet i Callingandakter KVT | Kommentarer er skrudd av for Eksamen

Paris

I høstferien var Britt og jeg i Paris. Vi satt der på Mont Matre høyden der Sacré Coeur- kirken ligger. Jeg hadde med et videokamera og fokuserte linsen på en gjerdestreng som var flettet rundt en stolpe og tilbake på seg selv. Det var nok noen håndgrep som skulle til for å få til det der, tenkte jeg. Da jeg zoomet ut, kom bakgrunnen fram. Det var hele Paris. En fantastisk by med 8 millioner innbyggere som lever i daglig kultursjokk. Dette er sivilisasjonens vugge når det gjelder moderne vitenskap, kultur og frihetsidealer. Der ble ord som frihet likhet og brorskap skapt –  liberté, égalité, et fraternité – som førte til den franske revolusjonen i 1789 og som senere spredte seg ut over hele den senere frie vestlige verden. Den 4. oktober satt Britt og jeg og feiret vår bryllupsdag på Procope-restaruanten i Latinerkvartalet. Dette var stamkafeen til Voltaire og Roussau, og det var blant annet her på denne kafeen de satt og formet disse berømte tankene som skulle bety så mye for verdenshistoriens gang, Fra Mont Matre-høyden panorerte kameraet mitt over de mange steinbygningene, bygd i pompøs arkitektur med svarte smijernsgjerder foran vinduene. Franskmennene er monumentale, med pompøse triumfbuer og storslåtte seiersmonumenter. Mektige, gullforgylte statuer reiser seg mot himmelen og gjør krav på at fransk dominans over hele universet. Sentrale strøk i Paris ble reist av konger og keisere som ønsket å vise verden det storslagne Frankrike. Det var på deres ordre byen i sin tid reiste seg. Kongen sa, og det ble. Det guddommelige med mennesket er at de er i besittelse av språket slik at en konge, en general, en statsleder eller en diktator kunne si, og det ble. Da befalingen kom, organiserte millioner av menneskehender seg og formet Paris med et uendelig antall håndgrep som skulle til over hundrevis av år for å skape denne utrolige byen. Ingen dyr kunne gjort det samme. Ingen aper kunne gjøre det. Ingen delfiner eller andre skapninger som vi liker å kalle for høyt utviklet, kan gjøre det. Bare mennesket har denne utrolige egenskapen, – at de kan snakke! De har språket, – som gjør at de kan organisere seg og samordne handgrepene sine til å bygge og skape.

Og dette er ikke tilfeldig. For slik er også Gud. Og mennesket ble skapt i Guds bilde. I skapelsesberetningen hører vi om at Gud sa, og det ble. På Guds Ord ble verden skapt. Skapelsesberetningen forteller at Gud står bak. Med sitt Ord! De vitenskapelige nyansene i måten skapelsesberetningen skildrer det på, virker litt knappe på oss moderne mennesker som er så vitenskapelige anlagt. Med det er ikke poenget. For det som er poenget var at Gud SA, og det BLE.  Det er Gud som står bak! Og Gud så at det var godt.

Dersom du lurer på hvor Gud er i dag og hva han vil deg, kan du lese om hva Gud har sagt i Bibelen. Der er det samlet hva Han har sagt.  Og det er fortsatt skaperkraft i disse magiske ordene som er samlet i denne boka. Det som Gud sier her, kan skape monumentale byggverk i ditt liv. Du kan bli ført inn i et liv i en fabelaktig verden som er Guds Rike! Om Paris var praktfullt, er det likevel forgjengelig, all denne storslagne byggekunsten. Skaff deg derfor denne boken, bla opp i den og se hva Gud vil fortelle deg. Gjennom Guds Ord kan du få et møte med Jesus, hans sønn. Han kan skape et nytt liv i deg. Og det som da skapes, varer evig!

21.01.2004 Skule Sørmo

Skrevet i Callingandakter KVT | Kommentarer er skrudd av for Paris

Rasmussen

Søndag er det hviledag. Gud har sagt at hviledagen skal holdes hellig. Da går vi i kirken og hører Guds Ord. En gang var Olaf Rasmussen vikarprest i Hoeggen menighet der jeg går. Han er pensjonert og trår til med vikariater nå og da. Da han skulle holde preken, stod han bak i kirkerommet. «Det lukter så godt her» ropte han. «Det virker som at det har vært noen gode personer her» fortsatte han. Så fortalte han at slik var det med Den Hellige Ånd. Man kunne merke at han hadde vært der uten å se han. Rasmussen  vandret opp kirkekgulvet og fortsatte prekenen sin. Alle i kirkerommet var betatt og engasjert over det  han sa Han fortalte om Israelsfolket i utlendighet, i trellekår i Egypt. Omsider kom han helt fram til alteret. Da hadde han kommet til den brennende tornebusken i fortellingen sin, og om Guds stemme som befalte Moses å ta av seg skoene fordi han stod på hellig grunn. Han pekte på alteret som om det var den brennende tornebusken. Andaktsfult tok også Rasmussen  av seg skoene der han betraktet alteret, – utlagt som den brennende tornebusken. Forsamlingen var taus og grepet. Det var fullstendig taust i kirkerommet. Gud var til stede i menigheten.

Da ringte mobiltelefonen.

En mobiltelefon kimte i stilheten i kirken. Det ble murring i kirkerommet. Skandale, tenket jeg. At det går an! Tenk å ha på noe slikt under gudstjenesten! Katastrofe. Og telefonen kimte.

Rasmussen gikk opp til alteret og fant fram apparatet. Slo det på og svarte «Jasså, skal jeg ta å lese prekenteksten! Javel da! Klikk. Apparatet ble slått av.

Ja,j a, tenkte jeg. I min ungdom opplevde vi tungetale og profetisk tale. Slik åpenbarte Gud sin vilje da. I dag er det mobiltelefon, Internet, IRC, Web og epost! Gud treffer menneskene der de finnes. At det går an!

Rasmussen gikk til prekenstolen, leste prekenteksten og fortsatte prekenen om hvordan Gud tar kontakt med oss.

Visste du forresten at du også har en mobiltelefonkontakt med Gud, med Jesus? Vet du var nummeret er? Det er nummer ti. Du tar kontakt med Jesus med din medfødte mobiltelefon når du folder de ti fingrene dine sammen til foldede hender i bønn Da får du kontakt. Du trenger ikke vente på summetonen engang. Og du kan slå nummeret og få kontakt overalt, når som heslt. For denne mobiltelefonen har du alltid med deg. Dine ti fingre som danner de foldede hender kan du alltid ty til. Og du skal se at Jesus svarer. Du kan merke at han har vært her. Det lukter liksom så godt etter han.

La oss folde hendene og be

Takk, Herre Jesus, for at du har utstyrt oss med muligheten til alltid å få kontakt med deg!. Herre, lær oss å bruke vår medfødte mobiltelefon og be!

Amen.

16.09.1996 Skule Sørmo

Skrevet i Callingandakter KVT | Kommentarer er skrudd av for Rasmussen

Rostengutten

Det var en gang jeg jobbet ut over kvelden på skolen. Jeg kjørte hjem i snøværet og skulle ut til lyskrysset ved Rostenhallen. Da singlet en snøball i sideruta så jeg trodde den skulle den skulle gå i tusen knas. Ruta holdt. Jeg hogg i bremsene og steg ut av bilen. Jeg bruset meg opp til å bli den rene Swartzenegger og gikk bort til en gruppe tenåringer som stod ved Rostenhallen. Nå skulle jeg ta synderen. Jeg følte meg ovenpå og tenkte at nå skulle jeg lire av meg en lekse. Til min skuffelse var det ingen i gruppa som stakk av da jeg nærmet meg. Jeg ropte så bestemt jeg bare kunne: «Hvem var det!»

– Da var det at en spjæling av en 12-åring plustelig la på sprang mot meg og sa: «Det var meg! Jeg ber så meget om unnskyldning, jeg skal andri gjøre det mer!»

Lufta gikk fullstendig ut av Swartzeneggerballongen. Jeg mistet fullstendig både munn og mæle over den uventede reaksjonen. Jeg så bare på den stakkars guttungen som stod foran meg og så på meg. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Det endte med at jeg fikk gryntet fram et «Greitt», dreide rundt på hælen og gikk tilbake til  bilen.

Men da jeg kjørte hjem den dagen, følte jeg meg varm om hjertet. Jeg må innrømme at en liten tåre lå og lurte i øyenkroken også. Det står egentlig ikke så ille til med den norske ungdommen, tenkte jeg. 12-åringens vilje til å ordne opp, rørte meg. Det endte med at jeg selv egentlig fikk ei lekse den kvelden. I tillegg tror jeg nok at gutten selv følte det godt også, når først snøballen skulle ramme det argeste bilføreren i strøket.

Det er mange ganger i livet vi egentlig blir stilt ovenfor slike situasjoner som 12-åringen. Vi har gjort noe galt og vil blir konfrontert med det. Vi kan da gjøre et av to ting, enten å innrømme det og gjøre opp for det, eller å nekte for at vi har gjort noe galt.

Bibelen forteller om Den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd overbeviser om synd, står det. Videre står det i Bibelen at vi skal bekjenne vår synd når vi har gjort noe galt, noe som er imot Guds vilje. Gjør vi det, får vi høre fra Guds ord: «Greit, du er tilgitt. Synd ikke mer». Jesus forteller at det finnes tilgivelse fra all synd, bortsett fra en, – synd mot Den Hellige Ånd. Det betyr at dersom du viser forakt for din samvittighet når Gud sier fra når du gjør noe galt.  

Det er ikke i tiden å snakke om synd, at man gjør noe galt. Man skal forstå synderen ut fra sin bakgrunn, og da kan alle handlinger forklares, godtas,  og ingen har ansvar. Men nettopp i denne situasjonen trenger vi Guds Ord mer enn noen gang før. Guds Ord som forklarer oss Guds vilje, og Den Hellige Ånd overbeviser oss om synd og formaner oss til å bekjenne den. Da får vi del i alle løftene som er gitt til tilgitte syndere.

Ha en god dag!

15.04.2005 Skule Sørmo

Skrevet i Callingandakter KVT | Kommentarer er skrudd av for Rostengutten

Trykkmaskinen

En gang i tiden jobbet jeg sammen med en del andre med medinghetsbladet i Hoeggen menighet. Vi gjorde det litt spesielt den gangen. Vi kjøpte trykkeutstyr og trykket bladet selv.

En gang hadde vi kjøpt en stor offsetmaskin, og trykkeriet som solgte den, hadde satt maskinen på fortauet utenfor lokalene sine. Vi var tre stykker som skulle frakte den til lokalene våre. Vi hadde en folkevogn PickUp lasttebil å frakte den med. Det var en lastebilversjon av vanlig folkevogn varebil. Motoren er bak i disse bilene slik at lasteplanet var spesielt høyt. Trykkemaskinen måtte derfor løftes ganske høyt for å få den på lasteplanet. Den veide flere hundre kilo, og vi følte nok at vi nå hadde tatt vann over hode. Maskinen lot seg ikke rikke fra fortauet. Den var for tung.  Da var det at de skjedde noe underlig. En mann kom bort til oss og spurte om vi trengte hjelp. Før vi rakk å svare hadde vi tatt et tak i hvert vårt hjørne på maskinen. Den for i været og opp på lasteplanet uten at jeg selv husker at jeg anstrengte meg noe videre. Deretter sa mannen «Ha det» og forsvant.

Da vi kjørte til trykkeriet vårt med maskinen, satt jeg og undret meg over hvem dette var. Hvordan visste han at vi trengte hjelp? Vi stod jo bare der ved maskinen da han dukket opp.  Hvem ville stoppe opp og sånn uten videre hjelpe oss med å løfte en tung trykkmaskin på en lastebil? Jeg undret meg over dette i lang tid etterpå, ja helt til idag 15 år etter.

«For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror  i ditt hjerte at Gud har reist han opp fra de døde, skal du bli frelst» står det i Rom 10.9. Gjør du dette, tilhører du Jesus. Det betyr også at han tar vare på deg.. Han passer på sine, ofte på underfulle måter, som utfordrer oss i tro og tvil hele tiden. Det vi opplevde med trykkmaskinen utfordrer oss også  til  tro eller tvil. Det som alltid er et  sikkert spor etter vår Herres gjerning med oss, er undringen  vi sitter tilbake med, uansett om vi tror at Jesus griper inn i vårt liv eller ikke. Og dersom vi i tillegg tror det, kan det åpne øynene våre over hvor fri vi egentlig er når Jesus kommer inn i vårt liv.

Før jeg tok Jesus på skikkelig alvor i den tida jeg selv gikk på Videregående skole på Ringve, var jeg hele tiden redd for å miste min frihet. Jeg ønsket å være fri. Etter at jeg likevel stod fram og bekjente at jeg ønsket å tilhøre Jesus, oppdaget jeg at det var først nå jeg kunne få virkerlig frihet. Det var noe jeg før aldri fikk frihet fra, Frihet fra det som er vondt, som kunne plage meg både i tankene og i følelelslivet. Dette kunne jeg nå legge bak meg, eller jeg kunne legge det over på Jesus. Jeg kunne se framover å tenke på livet. Det livet som Jesus har gitt både til deg om meg som vi bare kan ta imot når vi bekjenner at vi vil tilhøre han. Han vokter oss da med englevakt som hyrden vokter sauene på Israelsmarkene.

På Ørland bor Johan Vik som har støttet  KVT og som vi setter stor pris på. Under krigen var han lensmannsbetjent i Melhus. Han ble tatt av tyskerne fordi han var motstandsmann. Jeg satt og pratet med han på lærerværlset en gang for noen år tilbake og hørte hva han opplevde i fangenskap hos Rinnan-banden. En gang sendte de en hund på han for at den skulle rive han opp. Den jog på han. Men plutselig stoppet hunden rett foran han. Det var som om en unsynlig hand holdt den tilbake. En opplevelse som satte seg fast i han med stor undring, også 50 år etter at det skjedde.

Jesus tar vare på sine barn dersom de bekjenner at de tilhører han.

Derfor, bruk tiden på KVT til å grip sjansen. Benytt muligheten i klasseandaktene, bruk kameratene dine, lærerne, rådgiverne eller hvem du vil i miljøet der du vanker, og bekjenn at du tilhører Jesus. Si det! Tar du dette Guds ord på alvor, vil du se at du kan tro på de løftene Jesus har gitt også.

24.09.1995 Skule Sørmo

Skrevet i Callingandakter KVT | Kommentarer er skrudd av for Trykkmaskinen