Jordklodens fødsel

Skrevet 25. oktober 2021 av Skule Sørmo

Transcript  fra et program som ble sendt på Discovery Channel:

I det enorme kosmos vet vi bare om ett sted der mennesker kan overleve. Det virker som om Jorda ble skapt for oss. Den gir oss vann til å drikke, mat til å spise og luft til å puste.  Det er vårt eneste hjem, og vi er helt avhengige av den.  Men for fem milliarder år siden eksisterte den ikke.  Der Jorda nå er, i utkanten av galaksen Melkeveien, var det bare en stor sky av gasser og støv. Dette er den utrolige historien om hva som gjorde den støvskya til planeten vår.

Sky av støv

En som vet hva som skal til for å bygge en planet, er Tom Fleming. Med teleskoper som disse på Kitt Peak i Arizona har astronomer funnet ut hvordan Jorda ble til.  Alt begynner med en stor sky som består av gass og støv. Små partikler med skitt og sandkorn (Dr. Tom Fleming, University of Arizona) Vitenskapen kaller slike områder med støv og gass for molekylskyer. Men de er ikke som de skyene vi kan se på Jorda. Molekyskyene er enorme. De strekker seg flere hundre lysår.  Fra slike skyer, fotografert av Hubble-teleskopet, ble Jorda dannet.  Skyene består av masse fra hundrevis av døde stjerner. De store molekylskyene hadde en liten rotasjon. Da den krympet, begynte den å rotere fortere. Energien fra stoffet som kom til fra rommet, gjorde kjernen varmere.  Denne roterende kulen ble til vår egen sol.  Resten av skya roterte så fort at den ble en skive av støv og gass.  Dette var livets vugge. Materialet som skulle danne Jorda og planetene. Til ganske nylig var det et mysterium hva som gjorde støvet til en planet.  Men i mai 2003 førte et morsomt eksperiment om bord i den internasjonale romstasjonen til en stor oppdagelse. Don Pettit ville se hvordan vektløshet virket på ulike stoff.  I en rekke enkle eksperimenter filmet han bobler.  Brusetabletter Virvler av farget vann. Så fylte han en plastpose med salt. Det siste eksperimentet ble en åpenbaring.  Men Pettit skjønte ikke betydningen.  Han som fant ut hva det betydde, var astronauten Stanley Love.  Don liker å søle. Ett av påfunnene var å legge ting i plastposer.  (Dr. Stanley Love, Nasa) Ting som sukker og salt og pulverkaffe. Han blåste opp posen og ristet den for å se hva som skjedde. De små partiklene dannet klumper, som hybelkaniner.  Da han så en video av eksperimentet, skjønte Love at dette var viktig.  Don tok filmen og viste den. Alle stoffene i ulike poser.  Ja, det var kult, sa jeg.  Du har løst et gammelt problem om hvordan planeter dannes.  I vektløshet oppførte krystallene seg annerledes enn på Jorda. Love skjønte hva som fikk dem til å klumpe seg. Når to materier gnis mot hverandre, flytter elektroner seg mellom dem.  Dette skjer når du gnir en ballong mot håret.  Når du får støv eller hva som helst i vektløshet og rister og lar det støtet sammen, får det en elektrisk ladning.  Det klumper seg umiddelbart.  Du kan skille det ved å riste på posen. Etterpå klumper det seg igjen.   I de første sekundene av sitt liv kan Jorda ha sett ut som dette.  Vitenskapsfolk tror at dette skjedde for 4.5 milliarder år siden. For å følge utviklingen av kloden skal vi representere tiden som går fra dannelsen til nåtida, som tolv timer på en klokke.  Klokka tolv begynner klokka å tikke.  Jordas utvikling mot å bli en planet der liv kan eksistere, har begynt.

Det første skrittet tok ikke lang tid.  Når klumpene hadde blitt til objekter på 800 meter i diameter, var massen stor nok til å tiltrekke seg material fra skiven rundt dem. Som enorme støvsugere kretset de rundt sola og sugde opp materie til det ikke var mer igjen, I det indre solsystemet vokste klumpene til ca 20 planeter.  Denne prosessen tok 3 millioner år. Mindre enn 30 sekunder på klokka.

Månen dannes etter kjempekollisjon med annen planet

Neste stadium i Jordas utvikling var svært voldsomt.  Mens de 20 planetene gikk i bane rundt sola, påvirket tyngdekraften deres hverandre, og de begynte å kollidere I hver kollisjon ble to planeter slått sammen. Kollisjonene reduserte de indre solsystemet til noen få planeter. Inkludert Venus, Merkur, Mars og Jorda.  Astronomene tror at dette tok 30 millioner år.  Det har nå gått fem minutter. Men hvordan var Jorda nå? Hva hadde skjedd hvis et menneske havnet her?  Energien fra planetkollisjonene gjorde Jorda ufattelig varm.  Rundt 4700 grader celsius, fem ganger temperaturen i en kremasjonsovn. Et menneske hadde forsvunnet i en sky av damp og aske. Da planeten kjølte seg ned, truet en annen fare. En storm med ladde partikler nærmer seg den unge kloden.           Den er så intens at den kan gjøre slutt på alle sjanser for liv.

Solstormer

For 4,3 milliarder år siden kollapset en støvsky og dannet vårt solsystem. Sola, planetene og jorda. Da Jorda begynte å kjøle seg ned, stod den ovenfor en stor trussel.  En orkan med dødelige partikler fra Sola.  Boulder i Colorado. Ved romsentret følger man stormene på Sola. Det er det mest ekstreme været du vil se. En lett bris der er 320 km/s.  Og en lav temperatur er 4400 grader. De må overvåke døgnet rundt, for en storm på Sola påvirker oss på Jorda.  Romforsker Rodney Vierreck vet hvor farlig Sola kan være. Sola er en enorm eksplosjon. Fra den eksplosjonen slippes det ut ladde partikler (Dr, Rodney Viereck, Space Environment Center)  Disse partiklene utgjør solvinden. De beveger seg mot Jorda med en fart på 1 600 000 km/t. Hvis solvinden blir for sterk, kan den være dødelig.  Vi ser på Sola, og når vi ser noe som kan få virking her på Jorda, så advarer vi astronauter og flyselskaper om det som skal skje.  De ladde partiklene i solvinden kan ta livet av levende celler.  En intens solstorm kan drepe en astronaut ute i rommet.  Men solvinden kan også ha en fatal virkning på planeter.  Jorda er omgitt av en atmosfære, et tynt lag med gasser som beskytter planeten mot de ekstreme temperaturene i rommet.  Når de ladde partiklene treffer atmosfæren, kan de skrelle den vekk.  Du kan se hvor ødeleggende vinden kan være på Mars. I millioner av år har solvinden blåst bort det meste av atmosfæren.  Nå er det ikke flytende vann på bakken, for lite luft til å puste.  Dette kunne ha blitt Jorda skjebne. Hvorfor skjedde det ikke?  Svaret ligger i det øyeblikket da Jorda ble til.  Da jorda ble dannet, produserte kollisjonene med objekter varme.  Varmen ble så intens at selv sein smeltet. De letteste stoffene steg opp til overflaten.  De tyngste stoffene, som jern, sank ned mot midten.

Jernkjerne danner en magnet som lager magnetfelt som beskytter mot solstormer

Her dannet de en flytende kjerne.  Det er denne kjerne av jern som beskytter oss mot solpartiklene.  Hvordan kjerne beskytter oss er tema for forskningen til Dan Lathrop.  I laboratoriet sitt i Maryland roterer han modeller av kjerne for å studere hvordan den oppfører seg.  Jordas kjerne er som en dynamo som skaper et magnetisk felt.  Jordas kjerne er som en dynamo som skaper et magnetisk felt. (Dr. Daniel  Lathrop, University of Maryland). Her skaper strømmene i det flytende jernet magnetiske felt. Lathrop fant at rotasjonen av kjernen skaper et magnetskjold rundt Jorda. Vi ser hvordan strømmen skaper magnetfeltet. Jeg tar jernspon. Jeg drysser dem rundt denne spolen.  Spolen representerer Jordas kjerne.  Jernsponet viser oss formen til magnetfeltet.  Jeg kobler til strømmen. Vi ser at jernsponet ligger langs feltlinjene. Feltet går gjennom kjernen og danner sirkler i endene.  Elektrisiteten danner et magnetisk felt.  Det samme skjer i større skala med Jordas kjerne.  Det magnetiske feltet gir planeten en nordpol og en sydpol.  Det strekker seg langt ut i rommet. Det er dette vi kaller magnetosfæren.  Den beskytter oss mot solvinden.  Når solpartikler kommer mot Jorda, blokkerer magnetosfæren dem.  De som slipper igjennom, bøyes av ved polene.  Her, idet de kommer inni Jordas atmosfære, reagerer de ned luftmolekyler og skaper lysfenomener. Nordlyset og sørlyset.  I dag tærer solvinden fremdeles på atmosfæren.  Men takket være magnetosfæren er ikke tapet livstruende.  Vi beregner at 2-5 kg av atmosfæren forsvinner med solvinden i sekundet. Heldigvis for oss er tiden det vil ta å miste atmosfæren mange ganger Solas levetid.  Det magnetiske feltet som dannes av jernet i kjernen av Jorda, spilte en viktig rolle i planetens utvikling. Uten det hadde vi ikke hatt noe luft å puste i.  På klokka der 12 timer er Jordas historie, har det gått 6 minutter. Jorda ser ikke ut som vi er vant til, men kan et menneske overleve her nå? Det er mulig at temperaturen er lav nok hvis man har beskyttelsesdrakt.  Temperatur: 1100 grader. Takket være kjernen av jern er planeten beskyttet mot solvinden.  Men det er verken oksygen eller vann på Jorda. Vi hadde ikke klart oss. Hvis et menneske kunne ha overlevd, måtte det forvente et sjokk. Noe stort skal snart skje.  Jorda er på kollisjonskurs med en annen planet. Den vil få oppleve det største smellet i sin historie.  Vi har sett hvordan en sky av støv og gass kollapset og dannet solsystemet. Jordas kjerne av flytende jern skapte et magnetisk felt som beskyttet planeten mot den farlige solvinden.

Kollisjon med annen planet

Jordas dannelse var en voldsom og dramatisk prosess. Men noe enda større skulle skje.  En kollisjon som ville smelte hele planeten. Den eneste grunnen til at vi vet at dette skjedde, er et stort objekt som går i bane over hodene våre. Månen er Jordas trofaste ledsager. Gjennom århundrene har vi lurt på hvor den kom fra.  Det var mange teorier. Noen trodde den var dannet da den unge Jorda roterte så fort at den slynget materiale ut i rommet.  Andre mente at Månen var en planet som ble fanget av Jordas tyngdekraft. Men ingen visste det sikkert. I 1963 startet USA Apollo-programmet. Et av målene var å oppdage hvordan månen ble dannet.  På 60- og 70-tallet besøkte USAs astronauter Månen 6 ganger. De spilte golf, Det testet sine kjøreferdigheter. Og de samlet inn 380 kg stein som forskerne hjemme kunne studere. Bitene de tok med hjem til Jorda, avslørte noe merkelig.  Forskerne fant at de var veldig tørre, som om de var oppvarmet.  Det var forbløffende.  En teori om Månens dannelse måtte forklare dette mysteriet.  På 1990-tallet testet planetforsker Robin Canup en ny teori.  Hun undersøkte hva som ville skje om Jorda kolliderte med en annen planet.  Resultatet var en åpenbaring.  Her er en simulering a en kollisjon med en planet på størrelse med Mars. (Prof. Robin Canup, Southwest Research Institute) Den ser vi øverst. Den kolliderer med den unge Jorda, som vi ser her. Jorda blir truffet i en vinkel på 45 grader. Du ser denne lange armen av materie, det er planeten som traff Jorda. Den er strukket ut av selve kollisjonen. Vi har en klump her som vil treffe Jorda igjen. Etter en stund kommer en ytre klump og passerer Jorda veldig nærme. Pga Jordas tyngdekraft strekkes den ut til en lang arm med materie.  Den danner så en skive.  Vi tror at Månen etter hvert blir til av stoffer i denne skiven.  Simuleringen viser nøyaktig hva som hendte i kollisjonen.  Det var en utrolig stor planet som kolliderte med Jorda.  Den raste mot Jorda med en fart på 11 km per sekund.  Det ar en planet som var halvparten så stor som Jorda. Den fylte hele himmelen før smellet. Smellet var en svært energirik hendelse. Her var det nok energi til å smelte hele Jorda. Store deler av stein ble gjort om til damp.  Da planeten traff Jorda, ble materie slynget ut i rommet. Mye av materien ble liggende rundt Jorda som en skive av stein og støv. En klump av denne materien ble endelig stor nok til at den tyngdekraft kunne tiltrekke seg stoff fra skiven.  Dette ble Månen. Det er nå 50 millioner år siden Jorda begynte å danne seg.  På klokka der 12 timer viser Jordas historie, har det gått 8 minutter.  I dette stadiet så Jorda helt annerledes ut enn kloden vi kjenner. Overflaten var flytende etter kollisjonen i flere tusen år. Og Månen var 15 ganger nærmere enn den er i dag. Tenk deg hvor flott det er nå når vi ser fullmånen. Det må vært enormt da Månen var 15 ganger større på himmelen.

Kollisjonen med planeten og dannelsen av Månen var sentrale for å skape en planet som kunne romme liv. Kollisjonen kan ha tippet jordaksen. Dette gir oss årstidene.  Takket være dette forandrer klimaet seg gradvis gjennom året.  Det gir oss den årlige livssyklusen.  Livet kan ha utviklet seg uten årstidene. Men det hadde vært en veldig annerledes planet. Månen gir oss også tidevannet. Da Månen var nærmere, var tidevannet mye sterkere. Det har svekket seg mens Månen sakte har fjernet seg. Vi tar havet for gitt, men for 4,5 milliarder år siden fantes det ikke. Uten vann kan det ikke finnes liv. Hvor vannet kom fra, og hvordan det kom hit, er en av vitenskapens mest forbløffende historier.

Vannet på Jorda

Vi etterforsker Jordas fødsel. Hvordan bygde naturen en planet der mennesker kunne leve? Vi har sett at Jorda ble dannet a en enorm sky av gass og støv.  Kjerne av jern skaper et magnetisk felt som beskytter oss mot solvind.  Kloden overlevde en kollisjon med en annen planet.  For at Jorda skulle få liv, måtte den få vann.  Hvor vannet kom fra, er en av vitenskapens store gåter. Det er omtrent 1,36 milliarder km3 vann på planeten.  Det er 394 billioner svømmebasseng i olympisk størrelse.  Astronomer tror at om det var vann på Jorda i tidlig tid, var det lite. Da jorda ble dannet, var det indre solsystemet for varmt for vann.  Området mellom Sola og asteroidebeltet var nesten knusktørt. Det nærmeste vannet til Jorda var 257,5 millioner km unna. I det ytre asteroidebeltet. Her ute, langt fra Solas varme, frøs vannet til is.  Det ble en del av planeter og andre objekter som dannet seg. Men hvordan vannet kom herfra til Jorda, er et mysterium vitenskapen så vidt har begynt å løse. Et spor kom med oppskytingen av et uvanlig NASA-fartøy i 2005.  Det het Deep Impact og skulle fly 435 millioner km til kometen ”Tempel 1 ” . Her skulle det sende et landingsfartøy ned til overflaten. Det var et forsøk på å forstå de mest mystiske objektene i solsystemet.  I århundrer har folk ment at kometene brakte vann til Jorda. Da de så på Månen, gjorde kraterne det åpenbart at overflaten hadde blitt bombardert av store objekter. Likende objekter må ha truffet Jorda. Planetens geologiske aktivitet har slettet sporene etter dem.  Vitenskapsmenn mente at kometene inneholdt vann i form av is.  Deep Impact var vårt første forsøk på å undersøke en inni. Om morgenen den 4. Juli 2005  ventet NASAs forskere mens forkosten nærmet seg kometen med en fart på 37000 km/t.  Det ble en fulltreffer. Eksplosjonen ble oppfanget av teleskoper over hele verden. Analyser av stoffet bekrefter at kometer inneholder mye vann. Men kan de ha brakt det vannet til Jorda? Med radioteleskopet har astronomene undersøkt vannet i kometens hale.  De ville vite om det var samme slags vann som på Jorda. Så langt har de bare analysert tre kometer.  Resultatene er ikke lyse for kometteorien.  Vannet i de tre kometene var ikke det samme som i verdens hav. Kometteorien er ikke død, men den har mistet noe av piffen.  Isteden har forskerne en spennende ny ide. Et viktig spor fikk vi 18. Januar 2000. Den kvelden lyste et sterkt lys på himmelen over vest-Cannada. Mange vitner så meteoritter komme inn i Jordas atmosfære.  Kort etter tok lokale fotografer disse bildene av sporet etter dem.  Meteoren delte seg i flere dusin mindre stykker De landet på sjøen Tagish i Britisk Columbia. Vitenskapsmenn kom hurtig på plass og gravde løs de frosne restene. Stykkene de fant i isen, var de beste bevarte meteorittene som er funnet.  En bit ble sendt il NASAs lab ved Johnson Space Center i Houston.  Michael Zolensky undersøkte den. Meteoritten var bemerkelsesverdig uskadd, selv om den ble varmet opp da den kom inn i atmosfæren. Meteorittene er gjennomfrosset etter flere millioner år i rommet. De er meget kalde. De kommer inn i atmosfæren i høy hastighet og de blir veldig varme utenpå, men oppvarmingen varer kun noen sekunder. (Dr. Michael Zolensky, NASA) Varmen kommer ikke lenger inn enn noen få millimeter. Når meteoritter treffer bakken, kjøles de veldig fort ned. Vi hører om meteoritter som starter branner. Det er alltid feil.  De er kalde å ta på etter noen sekunder. Men når en meteoritt er skrøpelig, spørs det hvor den lander. Hadde det skjedd et annet seted, hadde den blitt tilstøv på noen dager.  Det er mulig at slike meteoritter når Jorda ofte, men at de blir ødelagt. Siden innsiden av meteoritten er frosset, kunne Zolensky analysere hva den var laget av. Her er en prøve fra meteoritten.  Det svarte er leire som den du finner ute i hagen. Inni den er det vannmolekyler. Omtrent 20% av vekten er vann.  Ut fra innfallsvinkelen kunne de følge banen tilbake i rommet.  De oppdaget at den kom fra de ytre delene av asteroidebeltet.  Hvis du observerer asteroider gjennom teleskopet, ser du at lenger fra Sola du kommer, jo mer vann er det i asteroiden.  Mange tror at asteroider fra det ytre delen av beltet førte vann til Jorda.  Hvis dette er rett, kom havet fra rommet som et regn av meteoritter.  Men ett spørsmål gjenstår. Hva fikk så mange asteroider til å forlate banen sin for å krasjlande på Jorda? Synderen later til å være solsystemets største planet.  Jupiter ligger like utenfor asteroidebeltet.  Massen dens er så stor at tyngdekraften dens påvirker alt i nærheten. I en fjern fortid dro den tusenvis av asteroider ut av sirkulær bane  og inn i elliptiske baner som krysset banen til Jorda.  Da det skjedde, var kollisjoner ikke til å unngå Jorda ble bombardert. Da asteroidene traff Jorda, ble de smadret. Vannet inni dem slapp ut. Eksplosjon etter eksplosjon skapte det havet vi ser i dag. Vitenskapen trodde at dette tok flere hundre millioner år.  Nyere bevis tyder på at det gikk utrolig fort.  Bevisene kommer fra arbeidet til geologen Stephen Mojzsis.  I laboratoriet i Boulder i Colorado tok Mojzis noen av verdens eldste steiner om malte dem opp.  Han trakk ut små krystaller som heter zirkoner. Zirkon er et vanlig mineral. Det er lite og vanskelig å ødelegge.  (Dr. Stephen Mojzsis, University of Colorado)Med et ionemikroskop analyserer Mojzsis zirkonene. Han måler sammensetningen av oksygenet inni dem. Krystallene var dannet av en spesiell type stein.  En som bare kunne ha eksistert dersom det var vann på Jorda.  Det som var overraskende, spennende og gøy, var at zirkonene viste  ikke bare at ting hadde stabilisert seg påJorda overflate,  men at det var vann der. Det var vann overalt.  Mojzsis beregnet når Jorda fikk vann ut ifra alderen til zirkonene.  Zirkonene i noen av steinene der er nesten 4.4 milliarder år gamle. Det tyder på at vannet på Jorda kom hit på mindre enn 150 millioner år.  På klokka der 12 timer er hele Jordas historie, er det bare 25 minutter etter at planeten begynte å danne seg.

Jern i havet bandt oksygenet

Jorda må ha sett veldig annerledes ut.  Havet var fullt av jern, mye av det kom opp fra grunnen. Atmosfæren var mye tykkere enn i dag.  Et hav som er rikt på jern, har sett grønt ut. En tettere atmosfære hadde gitt en rødlige farge til himmelen.  Forholdene for menneskets eksistens ser bedre ut.  Temperaturen har sunket til et tolererbart nivå.  Temperatur: 93 grader.  Og det er vann som kan gi liv. Men det er et forferdelig problem.  Gassene i atmosfæren er nitrogen, kabondioksid og metan.  Det er ikke noe oksygen.  Uten oksygen er det ikke mulig for et menneske å overleve.  I sine tidligste år opplevde Jorda en rekke voldsomme eksplosjoner. Så roet aktiviteten seg ned.  En halv milliard år etter at den begynte å dannes hadde Jorda kjølt seg ned og var dekket av hav.  Men det var ennå ikke oksygen i atmosfæren.  Uten det kunne ikke dyre eller mennesker eksistere.

En forsker som har undersøkt hvordan Jorda fikk oksygen, er geologen Martin Van Kranendonk.  Forskningen hans har ført ham til Shark Bay på vestkysten av Australia.  Det er et verdensarvsted og hjemmet til store sletter med tang, sjøkuer og tamme delfiner.  Van Kranendonk skal besøke noe som er mye eldre.  Dette er ett av to steder i verden der disse underlige skapningene som heter stromatolitter, finnes. Stromatolittene har vokst her siden forrige istid for 10 000 år siden.  (Dr. Martin Van Kranendonk, Geological Survey of Western Australia) Den gangen var havnivået litt høyere så de vokste til den høyden vi ser.  Stromatolitter er privmitive strukturer. Her fins de i to former.  Korte søyler av levende bakterier og slam.  Og flate bakteriemmatter. Den levende delen består av blågrønne bakterier som benytter fotosyntese. De tar energi fra sola og gjør karbondioksid til oksygen. Det er prosessen med å avgi oksygen som har gitt oss Jorda som den er nå.  Det har gitt oss et miljø som vi kan leve i på planeten vår. Det som får ham til å tro at stromatolitter skapte vårt oksygen er en forbløffende oppdagelse i en fjern region nord i Australia.  Dette er Pilbara, et av verdens eldste landskap.  Vil du vite hva som skjedde tidlig i Jordas historie, er dette stedet.   Det er som å reise med tidsmaskin til den tidlige Jorda. Det ga meg gåsehud å gå i dette eldgamle miljøet. Her kan vi se prosesser som skjedde for 3.5 mrd år siden. På et hemmelig sted ligger de eldste fossilene vi kjenner til. Stromatolittenes forfedre.  Det utrolige er at her finner vi de eldste tegnene til liv på Jorda.  Foran meg ser vi våre tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldeforeldre.  Ingen vet hvordan livet på Jorda begynte. Men fossilene tyder på at det begynte kort tid etter at Jorda ble til.  Disse stromatolittfossilene er 15 ganger eldre enn dinosaurene.  Bakterien som lagde dem, levde her 1 mrd år etter Jordas tilblivelse. På vår tolvtimersklokke er tiden nå ti over halv tre. Dette var de første organismene som gjorde atmosfæren rik på oksygen. Det har latt menneskene og livet slik vi kjenner det, utvikle seg på Jorda.  Hvis stromatolittene eksisterte på Jorda for 3.5 mrd år siden, burde de ha økt oksygeninnholdet i lufta, men det ser ikke sånn ut.  De neste 1 mrd årene endrer ikke oksygeninnholdet seg stort.  Hvor det ble av alt oksygenet stromatolittene produserte, kan vi se i denne dalen i nasjonalparken Karijini i Australia. I disse steinene ligger nøkkelen til det manglende oksygenet.  Geologene kaller steinene jernrike bergarter. De tror at de eksisterer pga stromatolittene. Disse bergartene skyldes utrolige sammentreff i Jordas historie De ble dannet for 2.4 mrd år siden da Jorda var veldig ung. Vi tror de er produktet av mikrober i de gamle havene. Jordas tidlige hav var fulle av jern.  Da stromatolittene pøste ut oksygen, reagerte dette med jernet i vannet. Du kan se hva som skjer i dette enkle eksperimentet.  Vannet inneholder jern, og vannet har samme farge som det tidlige havet.  Pumpa gjør stromatolittenes jobb og pumper ut oksygen.  Oksygenet reagerer med jernet og danner jernoksid. Det viser seg som rust.  Det var så mye jern i havet at i over 1 mrd år tom det opp nesten alt oksygenet stromatolittene produserte. Rusten falt til bunnen av havet og ble gjort om til stein. Man beregner at over hele verden har disse steinen bundet mer enn 20 ganger så mye oksygen som det fins i atmosfæren i dag.  Og det tok utrolig lang tid å danne dem.  På klokka der Jordas historie er representert som 12 timer, kan vi se at planeten dannes i løpet av de første 8 minuttene. Etter 25 minutter har den kjølt seg ned og fått vann på overflaten. Men det tar 4,5 timer å fjerne mesteparten av jernet fra havet.  Og sette det av i disse steinene.  Da først begynner oksygeninnholdet i atmosfære å øke.  Dette skjedde for ca. 2.5 mrd år siden.  De neste 2 mrd årene stev nivåene. For 500 millioner år siden hadde det et nivå der dyr kan overleve. Kan mennesker endelig leve på planeten vår? Planeten er kjølt ned. Det fins vann å drikke og luft å puste. Hvis vi kunne reise tilbake til denne tiden, kunne vi overleve. Men Jorda har en lang tid igjen før de første menneskene kommer. 37 minutter før midnatt dukker dinosaurene opp. Ti minutter før midnatt utslettes de av en katastrofe.19 sekunder før midnatt dukker de første menneskene opp. Det har tatt over 4 mrd år. Av et enormt område med frossent støv og gass har naturkreftene skapt vår eneste trygge havn i universet. Vårt hjem, Jorda.

[ctp_print]

 

Skrevet i Vitenskap | 1 kommentar

Kunnskapskrisen større enn klimakrisen

Skrevet 26. april 2021 av Skule Sørmo

En gateundersøkelse Jay Leno hadde med ungdommer på gata i USA viste at de hadde svært dårlige kunnskaper fra skoletiden. De ble vist et verdenskart og bedt om å navngi land utenfor USA. De fleste som ble spurt, kunne ikke oppgi et eneste land! De visste til og med ikke hvem Barack Obama var. Til slutt i programmet var et en omtrent ti år gammel gutt som imponerte alle med å liste opp navnene alle landene han pekte ut på kartet. Men de voksne ungdommene kunne lite.

I skoledebatten i Norge har det vært en sentral grunnvedi å skape gangs selvstendig tenkende mennesker som er i stand til å ta vare på seg selv og samfunnet. Det synes ikke som at det offentlige skolesystemet i USA har den samme målsettingen. Sosiale kanaler har i stedet fôret folk med desinformerende konspirasjonsteorier som ikke har rot i virkeligheten. Dette synes å være så omfatttende i USA at det kan underminere USAs periode som stormakt. Landet råtner fra innsiden.

I forbindelse med Korona-pandemien og Trump-kampanjen dukket det opp utrolige konspirasjonsteorier basert på løgner og fantasier som folk holdt for sannheter. De henviste til at dette ligger jo ute på nettet, og da var det sant. Dette synes også å bli fyrt opp av russiske og kineske hackere som bidro sterkt til å fore opp under slike ustabiliserende teorier på sosiale medier. Kunnskapsnivået om dette synes å ligge på et lavmål.

De kristnekonservative i USA og i Norge støttet opp om Trump og hans løgner i en naiv tro om at dette er Guds vilje. Abortsaken og Israelstøtten overskygger alt annet i disse miljøene. Kristendommen har med dette kommet i en vanry som har skapt anstøt fra kristen tro for svært mange mennesker og som har ført til at mange har snudd ryggen til kristendommen.

Ekstreme muslimer har dyrket en hatideologi og terrorisme forankret i radikaliserte gudsoppfatninger som har laget et helvete for folk der de holder til.

Mange har opplevd en ødelagt oppvekst fordi foreldrene ikke tar vare på barna sine. I stedet for å saksøke foreldrene for en forsømt oppvekst saksøker de heller Barnevernet for ikke å ha grepet inn. I dag råder en lykkesøken der forelsken, ‘kjærligheten’ og å realisere seg selv betyr mer enn å ta vare på barna man har satt til verden. Når man oppdager at gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet er det blitt greit å forlate sine familiære forpliktelser for å dyrke ‘den store kjærligheten’. Da jeg vokste opp, var det et karrieremål å stifte familie og få barn. Det er det ikke lenger. Mange lever i dag single der de har satt barn til verden med ulike partnere i en rekke uforliktende forhold. Resultatet er at den tapnede part – oftest kvinner – blir sittende igjen med store forsørgelsesbyrder. Det ser man også i boligmarkedet der det bygges et stort antall små lelligheter med få rom som er beregnet for single personer.

Man kan spørre seg hva som kan gjøres for å få et bedre og mer bærekraftig sammfunn.

Den offentlige skolen har nok et stort ansvar. Det gjelder alle land. Her må det formidles bærekrafitge verdier som trygger barnas oppvekstvilkår, lærer opp elevene til å ta famileansvar og basere sine kunnskaper på sannferdige vitenskaplige fakta.

Men hvordan man skal lykkes med det, er det store tusenkronersspørsmålet.

Skrevet i Samfunn og politikk, Skole | Kommentarer er skrudd av for Kunnskapskrisen større enn klimakrisen

Ikke bare global klimakrise – har også global kunnskapskrise

Skrevet 26. juni 2019 av Skule Sørmo

De fleste er enige om at vi har en global klimakrise som skyldes alt for store utslipp av klimagasser. Dette har møtt et bredt engasjement av politikere, organisasjoner og enkeltpersoner. Vi må gjøre noe med de menneskeskapte klimaproblemene. Så godt som alle er vel enige om det.

Men vi har ikke bare en global klimakrise som fører til forurensninger og redusert livskvalitet. Vi har også globale energikriser, vannkriser og andre kriser.

Nå bør vi vel også få øynene opp for en helt annen global krise. Den globale kunnskapskrisen. Eller den globale mangel på grunnleggende kunnskap hos jordens befolkning.

Vi lever i et komplekst urbant samfunn med avansert teknologi som binder oss mennesker sammen. Internett og mediakanaler bringer hele verden inn i vår stue og bringer med seg et vell av informasjon. Kan vi dermed si at vi står ovenfor en stor kunnskapskrise?

Det er ikke bare media og internett som bringer kunnskap til befolkningen. Det gjør også skolesystemet. Hvordan status på skolestellet er rundt om i verden burde vi ofre en større tanke.

Vi ser resultatet ut av en manglende grunnkunnskap i beflokningen når vi ser hvilken støtte som gis til ulike tankeretninger, religioner og filosofier. I USA kan man klandre Trump for manglende innsikt, erfaring og forståelse for hvordan en nasjon skal styres. Men hvordan kan man forklare at han vant det amerikanske presidentvalget? Folk stemte på han og støtter han? Hvorfor gjorde de det?

Skrevet i Samfunn og politikk | Legg igjen en kommentar

Historikken bak Arduino

Skrevet 10. oktober 2018 av Skule Sørmo

Forløperen til Arduinokortet ble født i et klasserom på Interaction Design Institue Ivrea av den  colombianske studenten Hernando Barragan. I starten brukte studentene der BASIC Stamp microkontrollere som kostet nærmere en tusenlapp stykket til arbeidene  sine. Dette var kostbart  for studentene. 

Hernando Barragán utviklet derfor en plattform han kalte Wiring i sitt masteroppgave-prosjekt. Målet var å utvikle et billig kretskort der han brukte Atmel-prosessoren ATmega168  med en programmeringsmodul, som kalles Integrated Development Envirement (IDE). Dette ble brukt til å lage programmer for kortet, som blir kalt skisser og som ble lastet inn i kortet gjennom en USB-tilkobling. Deretter kunne IDE-programmet kommunisere med kortet

 

Massimo Banzi var veileder for Hernando Barragán,  sammen med amerikaneren Casey Reas. Han var professor på UCLA (University of California, Los Angeles) og laget programmeringsspråket Processing. Dette ble brukt som utgangspunkt for Hernando Barragán til å lage utviklingsverktløyet til kortet sitt

 I 2005 lagde Massimo Banzi, sammen med David Mellis, en annen masterstudent,  og David Cuartielles et billigere versjon av kortet med ATmega8 mikrokontroller. I stedet for å fortsette med arbeidet i Wiiring-kortet, tok de kildekoden fra det og startet et nytt prosjekt som de kalte Arduino. Prosjektgruppa bestod da av Massimo Banzi, David Cuartielles, Tom Igoe, Gianluca Martino, and David Mellis[ii] . Hernando Barragan ble ikke invitert til å bli med i gruppa.

Navnet Arduino kommer fra en bar i Ivrea hvor noen av grunnleggerne av prosjektet pleide å treffes. Navnet Arduino er oppkalt etter Arduin av Ivrea, som var en greve i distriktet Marc av Ivrea (990-1015) og senere konge i Italia i perioden 1002-1014.

De fem stifterne bak Arduinoprosjektet dannet selskapet Arduino LLC for å beskytte varemerket  Arduino. De registrerte Arduinonavnet som varemerke i USA. Produksjonen av kortet ble overlatt til eksterne selskaper og Arduino LLC skulle få lisensoppgjør fra selskapene.De driver nettstedet arduino.cc.

  I 2008 registrerte Gianluca Martinos selskap Smart Projects, sammen med Microsoft, varemerket Ardiono i Italia og holdt det hemmelig for de andre stifterne i to år. Dette ble oppdaget da Arduino LLC prøvde å registrere varemerket i andre deler av verden. Varemerket var opprinnelig registret bare i USA,  og de oppdaget at det allerede var registrert i Italia. Det ble sammenbrudd i forhandlingene om å bringe rettighetene tilbake til Arduino LLC. I 2014 nektet Smart Projects å betale lisenspenger til Arduino LLC.. En ny daglig leder i Smart Projects, Frederico Musto, endret navnet på selskapet Smart Projects til Arduino SRL og opprettet en webside, kalt arduino.org, og kopierte grafikk og layout fra den originale Arduino.cc. Dette førte til et brudd i utviklingsteamet for Arduino, I Januar 2015 anla Arduin.LLC sak mot Arduino.SRL. I 2015 opprettet Arduino.LLC et  worldwide varemerket  ‘Genuino’ som skullel brukes utenfor USA.

På World Maker-messen 1. oktober 2015 annonserte Massimo Banzi, daglig leder for Arduino.LLC og Frederico Musto, daglig leder for Arduino SRL at de vil slå sammen de to selskapene. Striden mellom de to selskapene ble dermed bilagt.

Fram til årskiftet 2017 er det produsert over 900 000 Arduinokort i 22 ulike offisielle versjoner.

[ctp_print]

 

Skrevet i Samfunn og politikk, Teknologi | Kommentarer er skrudd av for Historikken bak Arduino

Jeg bruker makt, jeg ønsker ingen dialog!

Skrevet 23. september 2018 av Skule Sørmo

 Eks-KVT-rektor svarte varsel om kritikkverdige forhold med represalier. Varslingssak omdefinert til personalsak med krav om oppsigelse.

Tidligere KVT-rektor Jostein Brønstad kalte inn til avklaringsmøte etter at varsel ble gitt til verneombudet om at administrasjonsleder Odd Anders With opptrådte svært krenkende i et møte der han hadde mottatt en elevklage. Brevet fra elevene som ble forelagt, var anonymt. Innholdet bar preg av misforståelser og feilaktige påstander. Blant annet stod det at læreren ikke var forberedt til øktene.

Som svar på dette ble With forklart at hver økt i matematikkfaget S1 ble forberedt i 2-5 timer. I øktene fikk elevene fire oppgaver som de kunne levere inn. Innleveringen var frivillig, men de fleste elevene leverte, og alle fikk rettet dem til neste økt. Da fikk de tilbake løsningsforslag til oppgavene sammen med rettingene. Når elevene jobbet med oppgavene i øktene og stod fast i å løse dem, fikk de et øyeblikk se på løsningsforslaget for å komme videre. Slik var det mulig å hjelpe alle 31 elevene i kurset. De som krevde ytterligere forklaring, fikk da anledning til dette, siden de andre elevene nøyde seg bare å ta en titt på løsningsforslagene for å komme videre. Dette medførte en vesentlig arbeidsmengde for læreren. Alle elevene fikk med dette personlig oppfølging etter hver eneste økt i faget. Elevene var i årevis fornøyde med dette som gav gode resultater.

Likevel påstod elevene i brevet at læreren var uforberedt til timene.

Da With ble spurt om hvem han trodde på når det gjaldt dette klagepunktet, elevene eller læreren, svarte With at han trodde på elevene.

Det anonyme klagebrevet hadde lite konsistens og virket meningsløs, så det måtte være andre grunner til Withs voldsomme utspill. With fortalte at det var hemmelig hvem som stod bak klagene og hva andre grunner til klagene egentlig dreide seg om.

Temperaturen under møtet ble høy. Jeg bad om time-out. With beklaget temperamentet. Men det ble snart avsluttet da With fortsatte trakasseringer om at jeg ikke hadde møtt opp på kollegaveiledningsprogrammet, ikke gått «Skolevandring» og ikke møtt opp på andre møter på skolen. Alt dette var påstander som alle var fullstendige falske og ukorrekte. Jeg møtte opp på alle pålagte møter og programmer jeg var forpliktet til med unntak av  2-3 møter i realfagseksjonen.

Jeg ble øyeblikkelig sykmeldt. Varsel ble sendt til AMU og verneombud om trakasserende og krenkende adferd.

With ringte og sendte meldinger flere ganger den påfølgende uken mens jeg var sykmeldt. Han opptrådte svært truende og krenkende. Over telefonen påstod han at jeg ikke hadde fulgt opp et vedtak fra styret i 2005. Dette forholdet var et brev fra rektor den gang, Leiv Elvestad, om at han ønsket arbeidsforholdet avsluttet. Dette var en represalie etter et varsel som ble gitt om kritikkverdige forhold på skolen som dreide seg om manglende kommunikasjon og hemmelige elevklager lærerne ble nektet innsyn i.

Det er straffbart ifølge arbeidsmiljøloven å møte slike varsler med represalier, og hele saken ble den gang avvist. Men det førte til at pedagogisk leder Sverre Olsen fortalte at ledergruppen hadde blitt enige om at jeg skulle isoleres. Jeg fikk gjennom bedriftshelsetjenesten arrangert flere møter med Elvestad og eksterne veiledere om bedring av arbeidsmiljøet etter hans innspill i 2005, men uten at det førte til noe. Da jeg ba Utdanningsforbundet om advokatbistand, nektet kretssekretær Strickert. I stedet tilbød de bistand til Elvestad – motparten i saken – fordi skoleledere også var medlemmer i Utdanningsforbundet. Jeg avviklet straks medlemskapet i Utdanningsforbundet og gikk over til Lektorlaget.

Etter ei uke innkalte rektor Jostein Brønstad til avklaringsmøte etter at varslingen om Width ble gitt. Til stede var Brønstad, With, leder for Brattøra Bedriftshelsetjeneste, Per Jostein Stavnebrekk som tillitsvalgt fra Lektorlaget og meg. Han omdefinerte varslingssaken som jeg trodde møtet skulle handel om, til en personalsak og krevde at arbeidsforholdet avsluttes. Han åpnet møtet med å erklære at ‘Jeg bruker makt, jeg ønsker ingen dialog’. Han gjorde det klart at han ikke ønsket noen form for kritikk. Reaksjonen var på levert varsel til verneombud og AMU om Odd Anders With. With førte et ‘referat’ fra møtet. Ingen av punktene over fra møtet var tatt med. Det var et rent forsvarsskrift for ham selv og for Brønstad. I utgangspunktet var han jo inhabil for å føre et slikt referat siden saksforholdet gjaldt ham selv. De tilstedeværende – unntatt meg selv – signerte ‘referatet’.

Jeg var totalt uforberedt på dette.

Dette var midt i sykemeldingsperioden. Jeg var ikke forberedt på at dette møtet skulle dreie seg om en avskjedssak. Jeg trodde at varslet førte til et avklaringsmøte om de kritikkverdige forhold som var blitt meldt til verneombudet og AMU (Arbeidsmiljøutvalget).

Det er vanlig at det blir gitt varsler om kritikkverdige forhold om en ansatt før han blir oppsagt. Han har krav på en eller flere skriftlige varsler om slike forhold.  Det har aldri vært tema for meg i løpet av de 24 årene jeg arbeidet på skolen. Et unntak var saken fra 2005, men denne var en represaliesak etter en varsling også, som er ulovlig og straffbart etter Arbeidsmiljøloven.

Lektorlagets advokat Nina Sandborg ble koblet inn og tok saken.

Men hun nektet for at dette var en varslingssak.  Hun tok overhode ikke hensyn til hva jeg opplevde og hvilke synspunkter jeg hadde. I stedet tok hun kontakt med rektor og spurte om begrunnelse for en oppsigelsessak. Brønstad selv innså at dette var en varslingssak. Ellers hadde han ikke sagt at han omdefinerte den til en personalsak.

Jeg ble orientert av Arbeidstilsynet om Arbeidsmiljølovens paragrafer 2A-1 og 2A-2 som sier at det er forbudt for arbeidsgiver å møte varslingssaker med represalier. Dette gjelder også psykosomatiske forhold på arbeidsplassen, som trakasserende og krenkende adferd.

Lektorlagets jurist kjente ikke til dette.  Hun sa hun måtte lese seg opp på loven. Det var underlig at en fagforeningsjurist ikke kjente til slike vesentlige punkt i Arbeidsmiljøloven.

Jostein Brønstad svarte på henvendelsen fra Lektorlaget med å tappe all elektronisk kommunikasjon jeg har hatt på skolen i form av e-post og gjennom It’s Learning (læringsplattform) gjennom en årrekke. Det ble en massiv dokumentasjon som inkluderte all kommunikasjon jeg har hatt gjennom disse mediene med kolleger, elever og ledelse.

Dette var en regulær yrkesaktiv kommunikasjon som aldri tidligere hatt betydning for ansettelsesforholdet på skolen. Det har aldri vært gitt advarsler av noen slag om dette gjennom alle disse årene. Det har heller ikke vært tema på medarbeidersamtaler. Lektorlaget ble fortalt dette.

Til tross for dette begynte juristen i Lektorlaget å gå gjennom alle punktene fra Jostein Brønstad. Hun burde selvsagt som god bistandsadvokat straks heller ha orientert Brønstad om Arbeidsmiljøloven og at den tappede kommunikasjonen var irrelevant i saken. At slik tapping skjedde, burde blitt påpekt som kritikkverdig. Gjennomgangen var meget ubehagelig. Hun var svært nedlatende og tidvis krenkende. Jeg følte at juristen hadde et stort behov for faglig markering og var lite villig til å fremme saken slik jeg ønsket med vektlegging av mine synspunkter.

Det endte med et møte der Lektorlagets jurist møtte With, Brønstad og KVT advokat Jan Kaare Tapper. Lektorlaget opptrådte svært passivt på møtet. Der ble det forelagt et forslag til avtale om avslutning av arbeidsforholdet med en årslønn som kompensasjon. Avtalen var utformet og presentert av advokat Jan Kaare Tapper. Jeg måtte undertegne at avtalen skulle være hemmelig. Hensikten med dette slik jeg opplevde det, var at avtalen skulle dekke over informasjon om straffbare forhold som rektor Brønstad og administrasjonsleder Width hadde gjort seg skyldig i. Det er også underlig at Tapper ikke orienterte rektor – ut fra god advokatskikk – om de forbudte og dermed straffbare forhold i saken. En mulighet var at Tapper aldri ble orientert om at dette var en varslingssak. Dette øker kritikken mot Brønstad ytterligere. Det er kritikkverdig at det kreves slikt hemmelighold. Både With og Brønstad deltar i det offentlig rom i form av sine stillinger og i sine politiske virksomheter som KRF-politikere. Det bør derfor være fullstendig åpenhet om varslingssaker som blir gitt om dem på KVT.

Jeg nektet å akseptere avtalen. Det var spesielt hemmeligholdet jeg ikke kunne godta. Men Lektorlaget ved Sandborg nektet å ta hensyn nok en gang til mine synspunkter og ønsker. Hun mente at avtalen var en standardavtale for slike tilfeller og måtte aksepteres.

Jeg sendte et varsel om kritikkverdige forhold om denne behandlingen til styret for KVT. Styret tok ikke opp varslet og henviste til forslaget for avtale som forelå. Heller ikke verneombud eller Arbeidsmiljøutvalget på skolen viste handlingskraft slik det fortutsettes. Det var svært sparsommelig med støtte fra kolleger på skolen. Jeg fikk inntrykk av at det var en fryktkultur på skolen hos de ansatte der de var redde for sine egne stillinger dersom de sa sin mening og støtter opp om kolleger som rammes på denne måten. Hemmeligholdet gjorde at de fleste heller ikke visste noe om hva som skjedde.

Ledergruppen har gjennom årene ikke hatt lett for å innrømme og beklage feil. De har imidlertid hatt lett for å klandre ansatte for ulike forhold, særlig hvis noen elever finner på noe å klage over. Jeg frykter at når denne saken blir kjent, kan det føre til nye represalier. Det har vært fast reaksjonsform fra ledelsen når de mottar en klage på seg. Å legge seg flate, innrømme feil og gi beklagelser var ikke kutyme i denne ‘kristelige’ settingen.

Det kan være et problem med styret på slike privatskoler at de er satt sammen av tidligere elever på skolen. De har lett for å få bli preg av et foreningsstyre som ikke har evnen til å fungere profesjonelt i et foretak slik som intensjonen bør være. Tidligere elever har respekt for rektor slik at han får et for stort handlingsrom. Dette har ført til at ledergruppen på KVT ble rekruttert ut fra kameraderi fra KRF-miljøet. Odd Anders With ble rekruttert til skolens ledergruppe ut fra disse kriteriene. Han hadde en fartstid i politikken i ulike verv som KRF-politiker. Han har studert samfunnsfag, men hadde ingen undervisningskompetanse i videregående skole da han ble ansatt på KVT. Likevel underviser han i faget. Det virker som at han bruker sin stilling til å fremme sin politiske agenda, blant annet i arbeidet for ‘Israels venner i Norge (IVIN)’. Han har arrangert turer til Israel med KVT-elever.

Odd Anders With og Jostein Brønstad sine utspill gjorde at mitt arbeidsforhold på skolen ble fullstendig ødelagt. Jostein Brønstad endret adferd etter at han ble rektor og misbrukte sin makt som skoleleder. Etter en langvarig sykmelding sluttet jeg på skolen.

Jeg antar at denne saken kostet skolen en million kroner. Brønstad har tidligere vist liten kontroll med pengebruken. Han brukte fem millioner kroner til å bygge en dagligstue i tilknytning til kantina til tross for at kantina allerede var supplert med et areal fra den tidligere gymnastikksalen som lå vegg i vegg. Nå har skolen revet et auditorium som ble bygget for en tid tilbake for millionbeløp (6 mill ?)  til fordel for et nybygg (20-30 mill ?). Dette til tross for at skolen ikke fikk godkjent en økning av elevgrunnlaget som opprinnelig var begrunnelsen for nybygget. Denne økonomistyringen gjør det utfordrende at skolen ber om kollekt til sitt arbeide på gudstjenester og møter rundt omkring. Ledergruppen dro forut for dette på strategidiskusjon til Brighton i England. Strategidiskusjoner tilfaller vanligvis styrets virksomhet og ikke ledelsen.

Det har vært en upassende praksis på skolen at lærere har fått personalsaker reist mot seg på basis av anonyme elevklager. Personalledere jeg har hatt kontakt med, forteller at anonyme klager er ikke-saker. Ingen lærere på KVT burde få en personalsak reist mot seg på basis av anonyme klager, men det har skjedd hyppig. Dersom en slik sak skal reises mot en lærer, kreves det at motparten står fram i full åpenhet. Ellers må den droppes. Dersom en slik sak reises, er det et krav at man finner løsninger uten at det fører til oppsigelser.

Jeg har gjennom de 24 årene jeg var på KVT aldri opplevd lignende episoder. Jeg har mange gode minner fra gode kolleger og elever på skolen. Det er derfor sårt at arbeidsforholdet etter 24 år ble avsluttet på denne måten.

TILLEGG:

Advokatforeningen opplyser at Nina Sandborg ikke er registrert i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin liste over advokater med aktiv advokatbevilling. I denne saken opptrådte hun likevel som advokat fra Lektorlaget. Hun er nå generalsekretær for Lektorlaget. Det betyr at jeg ikke hadde en legitim advokatbistand fra Lektorlaget. Hun nektet at Lektorlaget kunne finansierte bistand fra en lokal advokat fra Trondheim. Nina Sandborg er heller ikke medlem av Advokatforeningen, og hun kan dermed ikke påklages for brudd på regler for god advokatskikk.

Rektor Jostein Brønstad ble sykmeldt og gikk av som rektor. Odd Anders With vikarierte som rektor for KVT i sykepermisjonsperioden.

Odd Anders With har vært sentral politiker i KRF, i korte perioder vært nestleder i KRF, statssekretær og byråd. Før KVT var han noen få år som rektor på Aglo videregående skole. Det fortelles at han var lite tilstede på skolen. Det er også ulike oppfatninger om hans tilstedeværelse som ansatt på KVT der han har vært svært opptatt av å posisjonere seg i ulike verv utenfor skolen. Det sies også at han har brukt KVT som instrument for sin politiske virksomhet.

Advokat Jan Kaare Tapper er stevnet inn for Advokatforeningen for brudd på regler for god advokatskikk for ikke å gjøre rektor oppmerksom på det straffbare forholdet som det er å møte en varslingssak med represalier og for å bistå rektor med å gjennomføre dette. Klagen ble avvist av Advokatforeningens etikkutvalg med eneste begrunnelse at klagefristen på tre år var overskrevet. Dette er anket til Advokatforeningens Disiplinærnemnd. Tapper er der påklaget for ikke å varsle Brønstad om Arbeidsmiljøloven, for å forfatte en avslutningsavtale der det ble krevd at bruddet på Arbeidsmiljøloven skal holdes hemmelig og for ikke å informere Brønstad om at det er brudd på gjeldende regler å tappe dataanlegget for meldinger som blir brukt i en avskjedssak uten at noe av dette har blitt tatt opp av rektor tidligere som betydning for ansettelsesforholdet. Disiplinærnemda henla saken fordi klagefristen på tre år var overskredet. Jeg var ikke kjent med denne klagefristen. Hadde saken blitt meldt før fristen, kunne kanskje saken blitt en annen for Jan Kaare Tapper.

Personalrådets formann, Bente Anne Gro Dahl, som også er personalets kontaktperson i styret, gikk til rektor og spurte om råd da hun ble spurt om bistand som representanten hun skulle være for de ansatte, tydeligvis uvitende om at hun ikke forstod at rektor var motpart i denne saken. Det gjorde hun fordi hun oppfattet ham som ‘profesjonell’. I forbindelse med rektors innspill sa hun at ‘her om vi vise omsorg. Vi må ikke fortelle noen om det som har skjedd’.

Leder for Brattøra bedriftshelsetjeneste, Torgeir Elvsås, var en god støtte fram til tidspunktet for ‘avklaringmøtet på KVT. Han var også til stede på møtet, men grep aldri inn og gjorde oppmerksom på ulovligheten av represalie for varsel om kritikkverdige forhold. Etter møtet kom han bort til meg og ba oss innstendig ikke å fortelle noen i personalet forøvrig om det som hadde foregått, da de ville ha negative konsekvenser for arbeidsmiljøet på skolen. Når han fikk valget om å ta parti i arbeidsmiljøspørsmål, valgte han å støtte KVT og dens ledelse som den gode kunden skole var for bedriftshelsetjenesten framfor å varsle om gjeldende regler, lovverk og forskrifter om arbeidsmiljø. Senere ble Odd Anders With medlem i styret i Brattøra Bedriftshelsetjeneste.

I juni 2019 sendte jeg et varsel til styreformann for KVT, Hans-Jørgen Leksen. Han svarte at varselet skulle behandles ‘etter gjeldende regler’ for slikt. Etter tre uker fikk jeg svar fra Eimund Fossum, for tiden rektor på KVT. Styreformann hadde oversendt saken til ham, til tross for at den dreide seg om ledelsen for KVT. Rektor er derfor inhabil i denne saken. Det synes som at det ikke finnes ‘gjeldende regler’ for å behandle varslingssaker på KVT.

Odd Anders Width  avslutter sitt arbeidsforhold på KVT for å bli daglig leder for Kirkens Bymisjon i Trondheim. Det er sagt at Width var lite til stede både på KVT og på Aglo videregående da han var rektor der. Han syntes å være mer opptatt av sin politiske virksomhet og plassere seg i ulike tillitsverv utenfor arbeidsstedet for å oppnå politiske maktposisjoner. Det er vel usikkert om den samme holdingen til jobben også vil fungere på Kirkens Bymisjon. Der er det jo en del utfordringer..

Våren 2019 ble nytt varsel sendt til styreformann for KVT om kritikkverdige forhold. Han svarte at dette ble behandlet etter gjeldende regler innen tre uker. Da kom det en e-post fra rektor som  mente at det ikke har kommet noe nytt i saken og at den dermed ble avvist. Jeg svarte at rektor  og styreformann at i denne saken var rektor inhabil for å behandler varslingsaker om ledergruppen. Jeg forventet at styret tok grep og behandlet saken som styresak. Intet er hørt fra skolen siden. Det synes ikke som at styret har rutiner for å behandle varslingsaker rettet mot ledelsen på skolen og at det ikke finnes gjeldende regler for å behandle slike saker.

Skrevet i Samfunn og politikk, Skole | Legg igjen en kommentar