Greier amerikanerne å holde tritt med russerne med F-35-programmet?

Skrevet 8. september 2015 av Skule Sørmo

arton185860-a5e0cDen 10. april 2014 ble den amerikanske destroyeren USS Donald Cook angrepet av en russisk SU-24 taktiske jagerfly, uten våpen, men med en elektronisk krigsenhet kalt Khibiny. Flyet simulerte angrep mot destroyeren der den greide å jamme alt elektronisk utstyr ombord slik at alle skjermene ble svarte. Mannskapet var uten stand til å spore jageren eller andre enheter i området, og uten evne til å kontrollere våpnene ombord. USS Doanald Cook er en 4. generasjons destroyer og blant annet utstyrt med Tomahawk kryssermissiler med en operasjonsradius på 2.500 kilometer. De kan også bringe kjernevåpen. Skipet er utstyrt med 56 Tomahawk missiler i standard modus og 96 i angrepsmodus. For å kontrollere våpnene er skipet utstyrt med siste versjon av  Aegis Combat System som er i stand til å oppdage, spore og ødelegge hundrevis av mål samtidig.  For å beskytte seg mot flyangrep har det mer enn femti antiluftversraketter av ulike slag.

Den russiske jageren simulerte angrep mot destroyeren med elektronisk jamming tolv  ganger i løpet av 90 minutter som om den utførte et treningsoppdrag før den fløy sin vei. Alle systemene på destroyeren ble slått ut. Mannskapet var fullstendig blinde og døve for mulige angrep, uten evne til å spore og ødelegge mulige trusler mot skipet. Den elektroniske jammingen slo ut det mektige Aegis-systemet, all kontrollelektronikk og kommunikasjonssystemer på destroyeren.

Mannskapet på destroyeren ble fullstendig demoralisert etter hendelsen. 27 ba om å få dimme fra videre tjeneste på skipet da de senere ankom Romania.

f-35Norge har gått inn for å kjøpe 56  Lockheed Martin F-35 Lightning II til en pris av 460 millioner kroner per stykk, altså til en sluttsum på 25,760 milliarder kroner! I tilllegg kommer omkostninger til infrastruktur på Ørland.

Tilsammen 3.206 fly er bestilt fra Lokheed Martin. USA skal ha 2.443 fly. I tillegg har 8 andre Natoland i tillegg til Norge bestilt flyene. Det lages tre versjoner av flyet, en A, B og C-versjon. Norge har bestilt A-versjonen som er den konversjonelle typen. I Norge skal flyene erstatte F-16-flyene.  Flyet skal erstatte forskjellige flytyper i de impliserte landene og er derfor bygget for å dekke ulike behov.

sprey_620Det har vært amerikanske reportasjer som har avdekket at flytypen ble valgt uten reelle konkurranse og for å opprettholde produksjonsvirksomhet hos Lokheed Martin. Flytypen har fått kritikk fra mentorer i flyprodusentmiljøet. Pierre Sprey, mannen bak suksess-konstruksjoner som F-16 og A-10 Thunderbolt, kritiserer F-35 som en av de største og mest kostbare flyprosjektfadeser i historien. At flyet har for mange kombinerte egenskaper, gjør at flyet er ubrukelig i de enkelte situasjoner det er ment til å dekke, sier han.  Andre flytyper, som Rafael, Eurofighter, – og for ikke  snakke om de russiske fighterne, er langt mer avanserte en F-35, mener han. F-35 vil lett tape luftkamper mot de russiske flyene, som for eksempel Mig-35. Det sies også at F-35 har de mest avanserte kampelektronikken som finnes. Men hva skjer med dette når en Su-24 dukker opp med en Khibiny jamme-enhet? Dette systemet jammet det mest avanserte systemene på de amerikanske destroyerene. Vil den også være i stand til å jamme F-35?  Er episoden i Svartehavet i 2014 årsaken til at  leveringene av flyene er blitt så sterkt forsinket? Amerikanerne ble vel nødt til å bygge om systemene sine så de kan møte denne nye russiske trusselen. Russerne her blitt flinke til å lage krigsmaskiner. Spørs om amerikanerne greier å henge etter..

Kilde: http://skule.sormo.no/index.php/a1/youtube-favoritter

Skrevet i Forsvar, Samfunn og politikk | Legg igjen en kommentar

Jeg tenker at…

Skrevet 3. mai 2015 av Skule Sørmo

Jeg har merket meg at vi den siste tiden bruker språket annerledes enn enn før. Vi bruker frasen  ‘Jeg tenker at’ når vi skal gi uttrykk for meningen vår. Før sa vi ‘ Jeg mener at’  eller ‘ Jeg tror at’ eller sågar ‘Jeg vet at’. Men nå bruker vi altså uttrykket ‘Jeg tenker at’.

Det er hyggelig at vi mennesker har begynt å tenke. Vi har kanskje ikke gjort det før, og det er kjekt at vi gjør det nå. Vi har kanskje slengt ut meninger og og oppfatninger uten at de har blitt behandlet i tenkemaskinen vår.

Er dette en ny trend om at vi har blitt mer reflekterte? At vi behandler og tygger på tankegodset før vi går ut med det? I så fall er det sikkert et gode for samfunnsdebatten.

Men er det bra at vi publiserer alt vi går rundt og tenker på? Er noe av vår tankegods såpass privat at vi bør holde det for oss selv?

Noe annet er at det kanskje er en nyanseforskjell på ‘Jeg tenker at’ og ‘Jeg mener at’. Når en mener noe, kan det kanskje oppfattes som mer forpliktende enn at ‘Jeg tenker at’. Man kan tillate seg å tenke ting som mer uforpliktende og som ikke fører til noen konsekvenser. Tankene kan være flyktig, men meninger er noe som er mer forpliktende assosiert til meg som person. For ikke å snakke om at ‘Jeg vet at’ som noe som ikke er gjenstand for debatt overhode, for det at ‘Jeg vet at’ er et objektivt faktum ingen kan protestere på. ‘ Jeg mener at’ eller ‘Jeg tror at’  er noe personlig, assosiert til meg som person som en annen gjerne kan være uenig i, men jeg har rett til å ha min egen oppfatning.  Men ‘Jeg tenker at’ har jeg lov til  å koble tanken fra meningene mine som noe flyktig, uforpliktende fenomen.

 

 

Skrevet i Hverdagshistorier | Legg igjen en kommentar

CAS – ny nedtur for matematikk i skolen

Skrevet 14. desember 2013 av Skule

CAS – computer algebra system – er et dataverktøy som tillater at en datamaskin regner ut matematikkuttrykk på symbolform. Dette er et verktøy elever i matematikk i den videregående skole kan bruke for å løse matematikkoppgaver. For eksempel kan et regnestykke som dette:

Finn svaret ved regning:
2x + y = 2
x + y = 5

løses ved kun å punche inn denne teksten på maskinen, trykke på en knapp å få svaret

x=-3, y=8

Ferdigheten som kreves for å løse en slik oppgave er følgende:

1. Kunne slå på en datamaskin og logge se på
2. Starte programmet GEOGEBRA og finne menyvalget for CAS
3. Skrive inn de to linjene i oppgaven over
4. Trykke på en funksjonsknapp i GEOGEBRA
5. Lese av svaret i et svarfelt i GEOGEBRA

Til tross for at eleven blir bedt om at dette skal løses ved regning, har departementet godkjent at dette kan datamaskinen regne ut for eleven.

Alle som ikke kan algebra – en matematikkdisiplin, kan utføre dette i GEOGEBRA. Tidligere skulle dette gjøres med blyant og papir der man underveis viste hvilke regneregler som ble brukt. Da fikk man vist sine matematikkferdigheter.
Nå testes i stedet digitale kompetanse, og ikke matematikk.
En trøst er at eksamensoppgavene som nå gis, er todelt. En del uten hjelpemidler og en del med.

Dersom oppgaven skal løses på gamlemåten, måtte oppgaveteksten være gitt i delen uten hjelpemidler, eller formulert slik :

Finn svaret ved regning uten bruk av digitale hjelpemidler:
2x + y = 2
x + y = 5

dersom den ble gitt i den delen med hjelpemidler. Så det er fortsatt mulig å gjøre dette på matematikk-måten. Det krever mer bevissthet hos oppgavegiveren om hvordan oppgaven formuleres.

Men likvel, bare å ta opp tanken på at en PC skal løse matematikkoppgavene slik….

Skrevet i Skole | Legg igjen en kommentar

Fredagshandel

Skrevet 14. desember 2013 av Skule

Hver fredag drar Britt – min kone – og jeg og handler. Vi pleier å dra til City Lade, men denne gangen ble det City Syd. Vi har en praktisk og pragmatisk arbeidsfordeling mellom oss når vi handler slik. Hun handler, og jeg venter på kafé. Så bærer jeg varene til bilen, og ut igjen av bilen når vi kommer hjem.

Denne gangen hadde jeg noe ærend selv også. Det første var på polet.

Jeg fant en flaske champagne. Den billigste, til 92 kroner. Det var noen sirkler på en etikett på hylla der flaska stod som var delt i to sektorer i beskrivelsen av champagnen, over fylde, søthet og så videre. Den ene sektoren var hvit og den andre svart. Den svarte var en fjerdepart av sirkelen. Jeg antok at søtheten da var 3/4 på en skala – altså den hvite sektoren , men var ikke sikker på om det var omvendt.

Jeg spurte en betjent der om de hadde korker å sette på flaska som pumpet ut lufta. Jeg har hørt at det finnes slike for å bevare innholdet etter at flaska er åpnet. – «Nei», sa han, «det har vi ikke. Men sett ei skje ned i flaska, da vil det bli en reaksjon med champagnen slik at den ikke blir dårlig.» Jeg oppfattet det først som en dårlig spøk og spurte: «Uten å sette på korka?» »Ja», sa han. «Har du prøvd det selv?» spurte jeg. Joda, det hadde han. «Slike pumper brukes bare til rødvin», sa han.

Jeg gikk til kassen med flaska og spurte om de hadde en mer diskret bærepose til den. «Jeg er egentlig avholdsmann» forklart jeg ham, «så det tar seg ikke så godt ut med den bæreposen der» sa jeg og pekte på de polposene han hadde. «Nei, det har vi ikke», sa han, «Det er mange som spør om dette, men det har vi altså ikke». »Jasså, det er flere avholdsmenn som handler her?» spurte jeg. «Mange spør om en annen, mer nøytral bærepose. Men ber du om det når du går på OBS også?» spurte han. Jeg måtte innrømme at det gjorde jeg ikke.»Det blir ikke liksom den samme greia på Obs» forklarte jeg ham.

Deretter hadde jeg et æren på Clas Ohlson. Jeg må alltid innom der, jeg er fast kunde der, selv om jeg ikke skal ha noe. Men denne gangen trengte jeg noen ‘sukkerbiter’ for å koble sammen noen ledninger. Da jeg kom til kassen og skulle betale de 19 kronene dette kostet, spurte jeg om jeg kunne få 500 kroner i tillegg. «Beklager» sa han, «jeg har bare 500 kroner i kassen». «Men da kan jeg få dem da» mente jeg. «Beklager, men jeg må ha dem til neste kunde» sa han. Men…?

Deretter var jeg innom Nordli bokhandel og så på de bøkene som lå framme. «Kan jeg hjelpe deg med noe» var det en ung gutt av en ekspeditør som kom og sa. «Nei», sa jeg, » Jeg ser mest etter prisene. Du har ikke noen 49-kroners bøker? Jeg skulle helst hatt ei billig bok til kafébruk». «Nei», sa han,» men vi har ei her til 99 kroner». Han tok fram «Skinndød», ei krimbok skrevet av Thomas Enger. » Du har kanskje lest alle bøkene her for å være oppdatert på hva du selger» spøkte jeg. «Nei, men jeg har lest alle bøkene av Thomas Enger, han er virkelig god» sa han. Jeg hadde aldri hørt om Thomas Enger, men gikk med på å kjøpe boka. I kassen spurte jeg om jeg kunne få 500 kroner i tillegg. «Ikke noe problem» sa han, «det går greit». Jeg tok boka, betalte med kort og gikk. «Hei, du glemte pengene» ropte han etter meg og viftet med 500-kronersseddelen. «Javisst, javisst» sa jeg og gikk flau ut. Dermed kunne jeg gå på kafé og vente på Britt og lese noe få sider i en ny kafé-bok, – slik jeg hadde gjort med alle de andre kafé-bøkene jeg etterhvert har samlet hjemme.

Ganske hyggelige, disse ekspeditørene…

Skrevet i Hverdagshistorier | Legg igjen en kommentar

Derfor er norsk skole dårlig

Skrevet 14. desember 2013 av Skule

PISA-undersøkelsen viser at det står dårlig til med norsk skole, særlig i matematikk og naturfag. Vi som jobber i norsk skole skjønner godt at det blir slik. Det skyldes på lærerne, at de ikke er godt nok utdannet i matematikk i grunnskolen. Men ansvaret ligger like gjerne på politikerne som vedtar skolereformene. Der snakkes det til stadighet om ny pedagogikk som skal gjøre undervisningen mer morsom og variert. Alt skal legges tilrette for lystprinsippet. Det skal skal skapes interesse og lyst for fagene. Ingen snakker om plikt. Det er bannlyst. Det er også bannlyst å pugge. Det er det mange titalls år siden det var tema i norsk skole. Nå skal det legges tilrette for kreativitet og skapende virksomhet, også i matematikkfaget. Ingen skal pugge noe som helst. Ikke den lille multiplikasjonstabellen. Ikke formler for areal og volum heller. Ingen ting!

Faktum er nå likevel at samfunnet vårt baserer seg mest på de faste rutinene, som drives av pliktoppfyllende samfunnsstøtter. Denne plikttroskapen har de neppe fått fra skoleverket. Der er det godt miljø og lystbetonte aktiviteter som har hovedplassen. Det er et fåtall av de som er ansatt i ulike jobber omkring som drar nytte av skapende, innovative egenskaper. De også finnes nok der ute, og takk for det, men de utgjør ikke flertallet av arbeidstakerne. Likevel er skoleverket rettet mot nettopp for disse kreative, skapende menneskene. Det er kun de som regnes som gangs mennesker i skolesammenheng.

Skoleverket må skifte retning og også fokusere på pliktmenneskene. Dem trenger vi flest av. Egenskaper som pugging av gloser i språk, pugging av multiplikasjonstabellen og formler i matematikk gjort ut fra plikttroskap er vel så viktig som kreative, skapende aktiviteter i skoleverket, kanskje spesielt i fag som matematikk og naturfag.

Det må ikke bli slik som Venstres Trine Skei Grande sier. Hun sier at vi må heller trøste oss med at vi kan være flinke i andre fag enn matematikk og naturfag. Dermed kan vi heller skryte av at vi er dumme i disse fagene. Fokus med ‘Trivsel i skolen’ har fått en bismak. Bare man er oppbevart der, er alle happy..

Skrevet i Skole | Legg igjen en kommentar